Det Norske Akademis Ordbok

gesell

gesell 
substantiv
BØYNINGen; gesellen, geseller
UTTALE[gese´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk geselle, grunnbetydning 'salfelle, husfelle', deretter 'kamerat; håndverkssvenn'; tilsvarer tysk Gesell, Geselle
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
1.1 
øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen
SITATER
  • en gesel fra bryggen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 218 1923)
  • [han kunne] bli baade gesel og mere, kontorist paa bryggen kanske
     (Amalie Skram Samlede Værker II 188)
  • gesellerne og jungerne lavede vitser om hans fine klær
     (Christian Koren-Wiberg Janicke Woltmann 31 1905)
1.2 
håndverkssvenn
SITATER
  • naar tankens bly, af drenge og geseller, er i den sidste kandestøbning gydt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 120)
  • han havde som gesell gjennemvandret Danmark og Tyskland
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 23)
UTTRYKK
vandrende gesell
omvandrende håndverkssvenn
  • en detalj … han hadde plukket opp fra sin tid som vandrende gesell
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 85 1986)
  • ei svensk småbrukerdatter fra Jämtland som fulgte kjærligheten i form av en vandrende norsk gesell til ei usikker framtid i Norge
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
muntlig
2.1 
løsgjenger
; omstreifer
SITATER
2.2 
fyr
EKSEMPEL
  • en lystig gesell
SITAT
  • «der liebe Augustin» … gatemusikanten, sekkepipeblåseren, den muntre gesell som en natt falt døddrukken om på gaten
     (Elsbeth Wessel Wien 114 1999)