Det Norske Akademis Ordbok

"gjort noe"

54 treff

  • trøstesnakke

    verb snakke som trøst for egen nedstemthet jf. trøstespise ...
  • ettersjekke

    verb kontrollere etterpå, kontrollere én gang til ...
  • dødssak

    substantiv dødsdom jf. sak ...
  • gjerningskvinne

    substantiv kvinne som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse jf. gjerningsperson ...
  • lovstridig

    adjektiv som strider mot lovens forskrift ...
  • spesiallærer

    substantiv lærer som er spesielt utdannet for å undervise barn som er funksjonshemmede, vanskeligstilte eller syke, eller som har lærevansker ...
  • skambenk

    substantiv kirkebenk som den som er dømt til offentlig skrifte, må sitte på, skolebenk som barn må sitte på når de har gjort noe galt jf. skammekrok ...
  • utenrikspolitisk

    adjektiv som gjelder en stats utenrikspolitikk, som gjelder internasjonal politikk ...
  • orienteringssak

    substantiv sak på et møte i styre, komité e.l. som er til orientering, uten at noe skal (drøftes eller) vedtas ...
  • klanderverdig

    adjektiv som kan klandres ...
  • parkett

    substantiv tynne rektangulære treplater som legges som gulvdekke, parkettgulvdansegulv ...
  • åndeliggjøre

    verb gjøre åndelig, gjøre åndelig ...
  • gjerningsmann

    substantiv person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse jf. gjerningsperson ...
  • samvittighetsnag

    substantiv nag av (dårlig) samvittighet ...
  • sakesløs

    adjektiv som ikke har gjort noe han eller hun rettslig kan anklages for ...
  • gjerningsperson

    substantiv person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse ...
  • rådgi

    verb gi råd til ...
  • forglemmelig

    adjektiv som lar seg glemme ...
  • takknemlighetsgjeld

    substantiv forpliktelse til å være takknemlig for noe som er blitt gjort for en ...
  • utilgivelig

    adjektiv som ikke kan tilgis (eller unnskyldes) ...
  • bekjennelse

    substantiv det å bekjenne, erklære tilslutning til, religiøs lære som man bekjenner seg til det å bekjenne, tilstå (å ha gjort noe galt) ...
  • avhopp

    substantiv det å hoppe av, det å hoppe av (i svingen) fallskjermhopp, det at en borger av en (ofte) totalitær stat enten flykter eller unnlater å vende hjem fra utenland...
  • klaver

    substantiv strengeinstrument med klaviatur, f.eks. flygel, piano ...
  • ulovlig

    adjektiv som strider mot vedtatt lov, bestemmelse ...
  • ettertid

    substantiv tidsrom (og de mennesker som lever i det) sett i forhold til et foregående tidsrom (og dets mennesker) ...
  • straffbar

    adjektiv som er forbudt etter loven og kan medføre straff ...
  • underleppe

    substantiv (den) nederste av munnens to lepper, jf. overleppe, nederste halvdel av kronen hos plante med leppeformet krone jf. overleppe ...
  • unormal

    adjektiv ikke normal, med adferd eller karaktertrekk som avviker fra det vanlige, normale ...
  • hausse

    verb spekulere i kurs- eller prisoppgang, forsøke å fremtvinge kurs- eller prisoppgang gjøre (noe(n)) til gjenstand for stor oppmerksomhet ...
  • realitetsorientere

    verb orientere (noen eller seg selv) om realitetene ...
  • ekstrem

    adjektiv som befinner seg på, går til den ytterste grense, som ligger på eller utenfor grensen for det antatt mulige, trygge, forsvarlige enormt ...
  • sture

    verb være sørgmodig, trist, alvorlig stemt, være stille, taus (på grunn av tretthet, sykdom e.l.) stanse i veksten, være trist, tung, grå av preg, ste...
  • skyldig

    adjektiv som skylder et pengebeløp e.l., som noen har plikt til å betale som står i et forpliktet forhold til noe(n), som man er forpliktet til (av moralske grunner eller et...
  • inntrykk

    substantiv merke etter at noe er trykket, presset inn (f.eks. ved hardhetsprøve for stål), ytre påvirkning, innvirkning på sanser, forestilling (dannet som resultat av ...
  • kvitte

    verb la et krav gå opp i opp med et motkrav, komme ut på ett ...
  • mistenke

    verb ha mistanke til (noe(n)), ha mistillit til (noe), tro (noe bestemt om noe(n)) ...
  • bevisst

    adjektiv som har noe klart for seg (i større eller mindre grad), som har eller vitner om (sterk) selvfølelse som har nådd frem til klar forståelse av betydningen, kon...
  • forsømme

    verb unnlate å utføre (noe man plikter), som man ikke har tatt hånd om eller gjort noe med unnlate å overvære, å være til stede ved, unnlate &ar...
  • sting

    substantiv stikk, prikkende fornemmelse (som) ved berøring, støt med noe spisst, stikkende smerte stikk med synål og tråd, måte som synål med tråd sti...
  • varig

    adjektiv som varer (så eller så lang tid), jf. kortvarig, langvarig, som varer ut noens liv, som varer, fortsetter uforandret (uten at tidsbegrensning er uttrykt eller underforst...
  • elefant

    substantiv stort dyr i elefantfamilien med snabel, vifteformede ører, tykk hud og støttenner, stor personstor og klossete person ...
  • fy

    interjeksjon ha fy på tanken, som (bare) fy ...
  • dom

    substantiv (en dommers, en domstols) avsluttende avgjørelse i en rettssak, domstol, (ikke-rettslig) avgjørelse (av tvistepunkt e.l.), (ikke-rettslig) bestemmelse om straff (for en ...
  • klok

    adjektiv som har gode åndsevner, god forstand, snedig, snusfornuftig, som viser, vitner om god forstand jf. også intelligent, som har sin forstands fulle bruk, motsatt gal, sinnsf...
  • lure

    verb speide, lytte (f.eks. for å snappe opp informasjon) fra et sted hvor man selv er skjult, eller på en slik måte at andre ikke merker det, ligge i bakhold for å ...
  • flat

    adjektiv som har jevn, horisontal overflate, som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen, som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side, s...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • gang

    substantiv det å gå, måte å gå på, det å bevege seg i en viss retning, måte å bevege seg på, (det å være i) virksomhet, de...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt