MODERAT BOKMÅLforsømte, forsømt, forsømmelse 
preteritum
forsømte
perfektum partisipp
forsømt
verbalsubstantiv
forsømmelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
unnlate å utføre (noe man plikter)
; unnlate å ta vare på, se etter
; unnlate å ta seg av
; vanskjøtte
EKSEMPEL
-
forsømme arbeidet, pliktene
SITATER
-
hvis en ombudsmann forsømmer seg, skal han bøte ½ mark til den som trengte å kjøpe korn eller mel(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 119 2024)
-
at dette embede i de senere tider blev sørgeligen forsømt, vil jeg ikke her tale om
-
det [er] hellerikke ret ganske at forsømme det timelige
-
manden drak og forsømte handelen
-
meget var forfaldt og forsømt i den lange tid
-
han arbeidet for at faa embedet i orden, alt det, som var forsømt og tilagters i protokoller og i andet
-
han forsømte både jord og fe
-
en tempeltjenerinne har av kjærlighet til en krighelt forsømt sin plikt og latt flammen slukne
1.1
i adjektivisk perfektum partisipp
forsømt
som man ikke har tatt hånd om eller gjort noe med
EKSEMPEL
-
substantivertta igjen det forsømte
SITATER
-
hvor han længes til at møte sin forsømte lille kvinde
-
gjøre ferdig forsømte arbeider
-
den forlatte eks-kona og de forsømte ungene fra første kull
-
Verdis mer forsømte verker
2
unnlate å overvære, å være til stede ved
EKSEMPEL
-
forsømme skolen
SITAT
-
jeg forsømmer ikke lettelig nogen morgenandagt
3
unnlate å utnytte
SITAT
-
han havde havt leilighed nu til at tale hendes sak … og han havde feigt forsømt den
UTTRYKK
forsømme anledningen
la en sjanse gå fra seg
-
han forsømmer ingen anledning til å minne om at han ble forbigått
4
refleksivt
forsømme seg
unnlate å bruke en sjanse, mulighet
SITATER
-
ja, nu har du forsømt dig, min ven
-
Schei forsømte sig ikke