bekjennelse
substantiv
UTTALE[beçe´n:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bekjenne, erklære
tilslutning til
SITAT
-
staten Israel bygger på uavhengighetserklæringen fra 1948, en bekjennelse til demokrati og menneskerettigheter(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
1.1
mest religion
religiøs lære som man bekjenner seg til
; trosbekjennelse
SITAT
-
de to bekjennelsene [katolisismen og protestantismen] [måtte] utvikle en viss toleranse overfor hverandre
2
det å bekjenne, tilstå
(å ha gjort noe galt)
; innrømmelse, avsløring av personlige feil og mangler og
andre private forhold
SITATER
-
vi har fått den offentlige bekjennelsen som en del av underholdningen i trash-TV og sladderjournalistikk
-
den personlige bekjennelsen har en lang tradisjon i litteraturen(Kristin Ørjasæter Camilla 156 2003)
UTTRYKK
gå til bekjennelse
tilstå (noe man er anklaget eller mistenkt for)
-
Johanne måtte gå til bekendelse for mig