Det Norske Akademis Ordbok

gjerningsmann

gjerningsmann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse
 | jf. gjerningsperson
EKSEMPEL
  • gjerningsmannen ble pågrepet
SITATER
  • overalt der noen utfører skjenselsdrap eller gjør nidingsverk, skal gjerningsmannen være fredløs og rettsløs
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 77 2024)
  • hr. Holmengraa [talte ikke] et ord om tyveriet eller gjerningsmanden
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 93 1915)
  • om [fingeravtrykkene] skriver sig fra gjerningsmannen eller -mennene, vil bli gjenstand for nærmere undersøkelse
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 150 1935)
  • en person ble fredag ettermiddag funnet knivstukket etter et masseslagsmål utenfor Blitzhuset i Oslo. Væpnet politi jakter på gjerningsmenn
     (NTBtekst 06.09.2013)