Det Norske Akademis Ordbok

rådgi

rådgi 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrådgir, rådgav eller rådga, rådgitt, rådgivning
presens
rådgir
preteritum
rådgav eller rådga
perfektum partisipp
rådgitt
verbalsubstantiv
rådgivning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til rådgivning; se også rådgivende
BETYDNING OG BRUK
gi råd til
; være rådgiver for
SITATER
  • [NN er] hjemkalt til Amerika for å rådgi president Roosevelt
     (Morgenbladet 1934/133/7/1)
  • en person som plutselig hadde gjort noe på egenhånd, som han ikke hadde rådgitt, overvåket eller bedømt
     (Ketil Bjørnstad Oppstigning fra det usynlige 152 1988)
  • «Quisling er nå i realiteten statsminister,» noterte juristen Gustav Smedal, som denne høsten meldte seg inn i NS og etter hvert kom til å rådgi Quisling i utenrikspolotiske spørsmål
     (Hans Fredrik Dahl En fører for fall 164 1992)
  • trene og rådgi irakiske sikkerhetsstyrker i Anbar-provinsen i Irak
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 81 2020)