gjerningsperson
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjerning
BETYDNING OG BRUK
person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse
SITATER
-
gjerningspersonene må ha kjørt ut til rasteplassen, hvor de har slengt fra seg de nyfødte valpene(VG 20.02.1981/15)
-
forbrytelsen … tydet på at gjerningspersonen var særlig farlig for andres liv(Aftenposten 17.10.1983/2)
-
politiet kjenner identiteten til gjerningspersonen(Adresseavisen 29.07.2002/2)
-
meldinger om mulige gjerningspersoner og mistenkelige biler