Det Norske Akademis Ordbok

gjerningsperson

gjerningsperson 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjerning
BETYDNING OG BRUK
person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse
SITATER
  • gjerningspersonene må ha kjørt ut til rasteplassen, hvor de har slengt fra seg de nyfødte valpene
     (VG 20.02.1981/15)
  • forbrytelsen … tydet på at gjerningspersonen var særlig farlig for andres liv
     (Aftenposten 17.10.1983/2)
  • politiet kjenner identiteten til gjerningspersonen
     (Adresseavisen 29.07.2002/2)
  • meldinger om mulige gjerningspersoner og mistenkelige biler
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 98 2012)
  • fornærmede og gjerningspersonene i æressaker kan gjerne være født og oppvokst i Norge, og familiene kan ha lang botid her – dette er ikke et problem som begrenser seg til nykommere i Norge
     (Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 60–61 2024)