Det Norske Akademis Ordbok

fy

fy 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord, opprinnelig gjengivelse av spyttelyd; jf. pfui
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt for å uttrykke avsky, vemmelse, forakt eller ergrelse, ofte med foranstilt interjeksjon å eller med etterstilt adverb da
SITATER
  • fy, fy, hvor han stinker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 185 1873)
  • med bibetydning av redsel
     
    blege spøgelser … fy; disse borende øjne fra krogene
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 44 1874)
  • å, denne bundløse hæslighed, som ligger i alt dette! Fy, fy!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • – Så du er en poet, forter Gunnhild seg å smiske. – Nei, fy da, men noe må man tenke på mens man venter
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
1.1 
fulgt av ed, banneord
 | jf. også fyfaenskinn
SITATER
  • fy fan! Hun hadde briller sa han
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 60 1927)
  • fy faen for en kynisme
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
fy for ___
med angivelse av det følelsen gjelder
fy for all landsens
se landsens
fy fader(n)
se fader
fy fasan
eufemistisk
 fy faen
fy farao
se farao
fy fillern
se filleren
fy flate
se flat
fy til rakkeren
se rakker
fy søren
se søren
fy vøle
dialektalt
 tvi vøre
2 
brukt for å uttrykke (sterk) bebreidelse, ofte med foranstilt interjeksjon å eller med etterstilt adverb da
EKSEMPEL
  • fy deg!
SITATER
  • Åse; «Gid du var blæst som en bytting ud af verden!» Peer Gynt: «Fy da, moer!»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 24)
  • fy skamme Dem!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 5 1886)
  • fy, skam dig dog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 421)
  • «Fy, kaptein,» sagde en liden pige, … «du må ikke bande, for så kommer du i helvede!»
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 399)
  • å fy; tal ikke så stygt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 9 1879)
  • «Fy af mig for styghed!»
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 61 1914)
  • [reven] tok en svær pepperkake og puttet i munnen på en gang. Og så holdt han på å miste pusten. «Å fy a mei, hva er dette for noe forferdelig makkverk!» skrek han
     (Thorbjørn Egner Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1968) 26)
  • fy deg, Gustav, at du kan le av sånt
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
3 
muntlig, substantivert
UTTRYKK
ha fy på tanken
 | ha fy på tankegangen
muntlig, nå sjelden
 tenke stygt, obskønt
  • folk med såkalt fy på tankegangen
     (Dagbladet 1928/223/5/1)
som (bare) fy
 (trolig eufemistisk variant av som (bare) fanden)
mild ed
  • om du beinflyr bort til bilen og kjører som bare fy, kan du få tatt dem [bilder av brudeparet] alene før gjestene begynner å komme
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 26 1984)
  • Sipp sto og forklarte meg saken så alvorlig som bare fy
     (Erlend Aas Fingerens bok 18 1992)
  • møbelet var engelsk, kostbart som fy
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 243 2002)
  • det [står] klart for Rufus at han også må få gjort noe. Fort som fy
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)