Det Norske Akademis Ordbok

færder

61 treff

  • fyrbetjening

    substantiv det å betjene et fyr, personale som betjener en fyrstasjon ...
  • avlandsvind

    substantiv fralandsvind ...
  • skumkle

    verb kle, dekke med skum ...
  • klink

    substantiv klinknagler ...
  • hvalerbåt

    substantiv 9–11 m lang seilbåt med dekk, brukt som los- og fiskefartøy i distriktene ved ytre Oslofjord ...
  • damptråler

    substantiv tråler som kjører på damp ...
  • republisere

    verb publisere, offentliggjøre, utgi på ny ...
  • trerevet

    adjektiv som er minsket med tre rev ...
  • gravhøy

    substantiv grav, gravhaug ...
  • veibryter

    substantiv person som bryter, rydder vei, banebryter ...
  • seilpress

    substantiv press på, i seil ...
  • kjølgang

    substantiv bordgang, plankegang eller plategang nærmest kjølen på et fartøy jf. kjølbord ...
  • overise

    verb dekke(s) med is jf. nedise ...
  • losbåt

    substantiv fartøy brukt av loser i tjeneste ...
  • kravell

    substantiv liggende bjelke innskutt mellom to dekksbjelker (som underlag for dekket og særlig ved siden av en åpning i dette) ...
  • radiopeiling

    substantiv det å peile en radiostasjon (ved hjelp av radiosignaler som sendes fra denne), retning bestemt ved radiopeiling ...
  • halvdrukken

    adjektiv litt beruset, halvt i ørske ...
  • blikk

    substantiv blek lysning eller glans, blikkstille, blek, hvit flekk på fjellside e.l. ...
  • gratulasjon

    substantiv lykkønskning ...
  • sjau

    substantiv heise flagget i sjau ...
  • kuvende

    verb vende om ved å falle helt av for vinden, til forskjell fra stagvende, baute, fullstendig endre mening, fremgangsmåte e.l. ...
  • kravellbygge

    verb bygge (båt, skip) med kledningsbordene lagt kant i kant så de danner en glatt flate til forskjell fra klinkbygge ...
  • dorge

    verb fiske med dorg ...
  • evje

    substantiv bakevje, gren, del av elv hvor det er grunt vann og rolig strøm, vik med myrlendte bredder, gjørme ...
  • uinteressert

    adjektiv ikke interessert (i) eller opptatt (av), uten økonomiske eller personlige interesseraltruistisk motsatt interessert ...
  • langstrakt

    adjektiv som har stor utstrekning i lengden, utstrakt i hele sin lengde, langvarig ...
  • legemlig

    adjektiv kroppslig, jf. legeme, stofflig jf. legeme ...
  • kantre

    verb velte (fartøy), velte rundt, jf. kullseile, snu om til motsatt retning jf. strømkantring ...
  • tykke

    substantiv regn, snø eller skodde som gjør luften tykk og mørk, jf. regntykke, snøtykke, skybanke(r) ...
  • stumpe

    verb gå ustøtt, vaklende, snuble, støte mot (og være nær ved å snuble, velte) dunke, støte, skubbe, puffe (mot) sitte, falle ujevnt, svikte, ...
  • fartøy

    substantiv transportmiddel på sjøen (f.eks. skip eller båt), fremkomstmiddel som ferdes i luften eller verdensrommetfremkomstmiddel som bæres oppe i atmosfæren av...
  • ruff

    substantiv dekkshus, felles beboelsesrom for skipsmannskap, kappe over trappenedgang jf. kahyttruff ...
  • sjelelig

    adjektiv som gjelder, er knyttet til sjelen, sjelelivet ...
  • utkikk

    substantiv det å se, speide ut fra et høyt sted, utkikkspunkt, sikte ...
  • inngi

    verb sende (inn), som er halt inn gi, la (råd, idé e.l.) komme opp i ens bevissthet, fremkalle en bestemt følelse eller tanke (hos noen) ...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • reell

    adjektiv virkelig, som er positiv eller negativ som gjelder gjenstand (og ikke person), materiell redelig og grei ...
  • baut

    substantiv vending opp mot vinden, så båten får vinden inn (forfra) over den andre båtsiden, strekning som man seiler med vinden inn forfra over samme båtside, jf...
  • snus

    substantiv teft, tobakk i pulverform (som trekkes opp i nesen eller legges under (over)leppen), pris, klype snustobakk grann ...
  • skute

    substantiv mindre skip, stor, klinkbygd pram med et lite halvdekk, plitt, for og akter, skip jf. fangstskute, frakteskute, seilskute, sjørøverskute, virksomhet ...
  • begi

    verb slutte (med) noe, svikte, avta, gi seg (av sted), hende ...
  • slepe

    verb dra, trekke etter seg (noe som glir, soper, subber langs bakken, gulvet e.l.), taue med strev, anstrengelse eller med makt transportere, føre, bære, ofte halvt dra, beve...
  • vokte

    verb holde vakt over for å beskytte, verne (mot noe), holde vakt over, holde under kontroll verne, hegne om (for å holde ved like e.l.), ta seg i akt, følge med &osla...
  • kløve

    verb dele, spalte i to (etter langsgående lag), dele seg i to (eller flere deler) ved å sprekke e.l. bane seg vei gjennom ved å splitte, skyve til sideskille, splitte, fu...
  • stump

    substantiv langt ovnsbakt (sur- eller grov)brød, (langt) soldatbrød, knuste poteter med litt mel i som blir kjevlet ut og stekt svakt på en komfyr rest, bit, stykke (av noe),...
  • krype

    verb bevege seg med kroppen mot jorden, underlaget, bevege seg på alle fire, klatre (langsomt), gjemme seg komme langsomt, forsiktig, smygende, litt etter litt gli opp eller ned opp...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • springe

    verb (med kraftig bevegelse) hoppe, sprette, (bykse opp og) pare seg, svømme i stim nær vannflaten, sprelle løpe, stå til værs i stråle, plutselig f...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • hugge

    verb føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n), i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel), kjempe (mot hverandre) med huggv&ar...
  • full

    adjektiv som inneholder så mye som det er plass til, hvor alle plasser er besatt, som har stort innhold, rikelig mengde (av noe) særlig til forskjell fra tom, hvor ingen ting mangl...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt