kravell substantiv BØYNINGen; kravellen, kraveller genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kravellen ubestemt form flertall kraveller UTTALE[krave´l:] ETYMOLOGI trolig omdannelse, påvirket av karavell og kravell, av nederlandsk karbeel, korbeel 'støttebjelke, underlagsbjelke, kragstein', fra gammelfransk corbel 'kragstein', grunnbetydning 'ravn'; etter likheten mellom en kragstein og et fuglehode BETYDNING OG BRUK skipsbygging dekksbjelke som går i skipets lengderetning ; langskipsliggende bjelke