kravell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kravellen, kraveller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kravellen
ubestemt form flertall
kraveller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krave´l:]
ETYMOLOGI
trolig fra nederlandsk karbeel, korbeel 'støttebjelke', fra gammelfransk corbel
BETYDNING OG BRUK
skipsbygging
liggende bjelke innskutt mellom to dekksbjelker (som underlag for dekket og særlig ved siden
av en åpning i dette)
SITAT
-
springet, om ikke til blykjøl saa dog til jernkjøl, er nu gjort, ligesom fra klink til kravel
UTTRYKK
på kravell
med planker, bord liggende kant i kant så de danner en
glatt flate
| jf. kravellbygget