kuvende
verb
MODERAT BOKMÅLkuvending 
verbalsubstantiv
kuvending
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'vende, snu seg
som en ku'; se også kuvending
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart, om fartøy
vende om ved å falle helt av for vinden
; vende fra i stedet for mot vinden
SITATER
-
saa blev seilet givet ind og baaden «kovendt»
-
[hun slår små slag] og kuvender av og til
-
da det falt ham inn å kuvende i steden, hadde han mistet motet