Det Norske Akademis Ordbok

kuvende

kuvende 
verb
BØYNINGkuvending
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'vende, snu seg som en ku'; se også kuvending
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, om fartøy
 vende om ved å falle helt av for vinden
; vende fra i stedet for mot vinden
 | til forskjell fra stagvende, baute
SITATER
  • saa blev seilet givet ind og baaden «kovendt»
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 34 1884)
  • [hun slår små slag] og kuvender av og til
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 116 1931)
  • da det falt ham inn å kuvende i steden, hadde han mistet motet
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 29 1931)
2 
overført
 fullstendig endre mening, fremgangsmåte e.l.
; gjøre en kuvending
SITAT
  • Kristensen var ikke af de, som kovendte
     (Jonas Lie Rutland 10 1880)