Det Norske Akademis Ordbok

begi

begi 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbegir, begav eller bega, begitt
presens
begir
preteritum
begav eller bega
perfektum partisipp
begitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beji:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og gi, etter middelnedertysk begeven, tysk begeben
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 slutte (med) noe
; holde opp (med)
; la fare
SITATER
  • du faar begive arbejdet derborte og tage tørn med mig her
     (Jonas Lie Rutland 36 1880)
  • han [fant] at burde begive med dampskibsfartens besværligheder
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 225 1886)
  • kan du ikke begi med den kjælinga
     (Vilhelm Krag Baldevin 135 1925)
  • bare du kunde ha begit at sladre til Sørensen
     (Vilhelm Krag Baldevin 176 1925)
UTTRYKK
begi sjøen
slutte med å fare til sjøs
2 
refleksivt
 
begi seg
 seiling
 svikte
; løsne
SITATER
3 
refleksivt
 
begi seg
 om uvær
 avta
; stilne
SITATER
  • stormen ligesom begav sig
     (Jonas Lie Den Fremsynte 134 1873)
  • baaderne [holdt] sig om vraget i haab om, at veiret skulde begive sig
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 30 1884)
4 
refleksivt
 
begi seg
 med adverbial bestemmelse
 gi seg (av sted)
; legge i vei
; sette ut (i en viss retning, mot et visst mål)
EKSEMPEL
  • begi seg av sted
SITATER
  • jeg begav mig opover en skjælbestrøet vej
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 200)
  • da vinden løiede næste dag, begav vi os sydover
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 404 1903)
UTTRYKK
begi seg (ut) på noe
også overført
 starte på bevegelse, vandring (eller annen prosess)
  • begi seg ut på en reise
  • vi begav os atter paa vandringen opgjennem den nøgne dal
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 97 1858)
  • jeg maa nok begive mig paa veien
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 347)
  • de veit ikke ennå hva de har begitt seg ut på
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
begi seg inn på noe
overført
 begynne med
  • politikk er et område jeg nødig begir meg inn på
  • han var sliten og hadde ikke helt oversikt over hva han egentlig hadde begitt seg inn på
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
5 
refleksivt
 
begi seg
 særlig bibelspråk, litterært, med formelt subjekt
 hende
; skje
SITATER
  • og det begav sig i de dage
     (Luk 2,1 eldre oversettelse; 1930: skjedde)
  • og nu begav det sig, at [uhyret] byttede sin sjæl med den lærde mands
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 21)