begi
verb
MODERAT BOKMÅLbegir, begav eller bega, begitt 
presens
begir
preteritum
begav eller bega
perfektum partisipp
begitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beji:´]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
slutte (med) noe
; holde opp (med)
; la fare
SITATER
-
du faar begive arbejdet derborte og tage tørn med mig her
-
han [fant] at burde begive med dampskibsfartens besværligheder
-
kan du ikke begi med den kjælinga
-
bare du kunde ha begit at sladre til Sørensen
UTTRYKK
begi sjøen
slutte med å fare til sjøs
-
så måtte jeg jo begi’ sjøen
-
den tid han bega sjøen
2
refleksivt
begi seg
seiling
svikte
; løsne
SITATER
-
fokkemasten er brøstfeldig … og begir sig noget når fregatten hugger
-
nålene hadde begitt sig endel ved stevn og kjøl
3
refleksivt
begi seg
om uvær
avta
; stilne
SITATER
-
stormen ligesom begav sig
-
baaderne [holdt] sig om vraget i haab om, at veiret skulde begive sig
4
refleksivt
begi seg
med adverbial bestemmelse
gi seg (av sted)
; legge i vei
; sette ut (i en viss retning, mot et visst mål)
EKSEMPEL
-
begi seg av sted
SITATER
-
jeg begav mig opover en skjælbestrøet vej
-
da vinden løiede næste dag, begav vi os sydover
UTTRYKK
begi seg (ut) på noe
starte (på bevegelse eller vandring
-
begi seg ut på en reise
-
vi begav os atter paa vandringen opgjennem den nøgne dal
-
jeg maa nok begive mig paa veien
-
de veit ikke ennå hva de har begitt seg ut på(Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
begi seg inn på noe
overført
begynne med
-
politikk er et område jeg nødig begir meg inn på
-
han var sliten og hadde ikke helt oversikt over hva han egentlig hadde begitt seg inn på
5
refleksivt
begi seg
særlig bibelspråk, litterært, med formelt subjekt
hende
; skje
SITATER
-
og det begav sig i de dage(Luk 2,1 eldre oversettelse; 1930: skjedde)
-
og nu begav det sig, at [uhyret] byttede sin sjæl med den lærde mands