sjau
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjauen, sjauer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjauen
ubestemt form flertall
sjauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæu]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk sjouw
BETYDNING OG BRUK
1
især sjøfart, muntlig
tungt, slitsomt (fysisk) arbeid
; strev
; mas
| jf. flyttesjau, magesjau
EKSEMPEL
-
det var en svare sjau å få huset ferdig
SITATER
-
[vi] havde fuld sjau med at trense og bære forsteninger
-
det var ofte en sur sjau at komme ind til byen med fisken
-
vi [skjøv] flåten på vannet og det var ingen liten sjau, for stokkene kilte seg fast i sanden og gjorde seg motvillige(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
snekka [var] halv i sjø, og de hadde full sjau med å få øst(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
1.1
sjøfart
arbeid (som lasting, lossing o.l.) på brygge
; bryggejobb
EKSEMPEL
-
ta en sjau
SITATER
-
i nøytrumovenpaa det tunge sjau inde i Kleven vanker der en dram før Lindesnæs ikvæld
-
overførtdet gik med [kjærligheten] som med poetens lyrik, naar den tog sjau i en laset nytaarsrevy| ta arbeid som sjauer
-
[det kunne] slænge en og anden sjau efterpaa paa bryggen
1.2
muntlig
ubehagelig oppgave
; masete arbeid
SITATER
-
vil du ha’ den sjau?| å si noen sannheten
-
jeg har ryddet i et helt berg av papirer og avhandlinger, det ble en sånn sjau man gjør bare hvert femte år(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2
larm
; ståk
; spetakkel og moro
| jf. pikesjau
SITATER
-
det var et styr, et raab og en sjau, saa en ikke kunde høre sin egen stemme
-
de likte nok ikke rigtig, at vi gjorde al den sjau om kvælden
-
sjau af færgemænd på bryggerne
-
sang og sjau til langt paa de lyse nætter
-
[han] kunde ikke utgrunde hvad det var for en ny sjau like over hodet paa ham