Det Norske Akademis Ordbok

evje

evje 
substantiv
BØYNINGen; evjen / evja, evjer
UTTALE[e`vjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt efja 'vik i elv hvor strømmen går rundt, gjørme, muddergrunn' (jf. bakevje); jf. dansk dialekt eve 'gjørme, fjære', svensk dialekt efja 'sidevik i elv, gytje'; avledet av samme rot som ave; beslektet med ebbe
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bakevje
2 
gren, del av elv hvor det er grunt vann og rolig strøm
SITAT
3 
mest dialektalt
 vik med myrlendte bredder
SITAT
  • Anders kavede og kavede til han kom ind i evjen og saa videre frem ind paa sanden; men den gang var han «næsten synkladt»
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 55 1884)
4 
dialektalt, ofte brukt i sammensetninger med blomsternavn
 gjørme
; slam