Det Norske Akademis Ordbok

sjelelig

sjelelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsjelelig
nøytrum
sjelelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`l(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjel med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som gjelder, er knyttet til sjelen, sjelelivet
; åndelig
; psykisk
EKSEMPLER
  • sjelelige fenomener
  • substantivert
     
    det sjelelige
SITATER
  • sjælelig reenhed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 158)
  • legemlig kan jeg ikke følge mine paarørendes vilde færder. Sjelelig følger jeg dem med angst
     (Amalie Pettersen Pettersens 118 1911)
  • sjelelig berikelse
     (Carl Nærup Ord for dagen 123 1929)
  • [NN] fører en sjælelig dobbelttilværelse
     (Morgenbladet 1930/69/2/6)
  • et sjelelig incitament, som legger et solslør over menneskenes vanskelige veier
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 8 1934)
     | om tobakken
  • sjelelig sett kan [kunstneren] drives ned i katakombene og ernære seg der av gud vet hva
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 176 1976)
     | fra artikkelen «Desimalene i helheten» (1957)
  • forfattere … er svært forskjellige av lynne [men] de synes å være sjelelig beslektet
     (Finn Skårderud Uro 63 1998)
  • han la seg inn på byens bade- og kuranstalt. Her tok han gytjebad for sin kroppslige og sjelelige helse
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 190 2014)
  • jeg [tenker] på at hun [dvs. min avdøde kone] har blitt til, eller er blitt et sjelelig vesen hva nå det er eller hvordan det kunne ha sett ut
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 185 2019)
  • Christian hadde resepter for mye, men ikke for den fullkomne legemlige og sjelelige ro
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 10 2023)
UTTRYKK
sjelelige instanser
psykologi, i psykoanalytisk teori
 mer eller mindre selvstendige lag i sjelelivet
 | jf. instans