Det Norske Akademis Ordbok

anskreven

anskreven 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanskrevet, anskrevne
nøytrum
anskrevet
flertall
anskrevne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nskrev(ə)n]Uttale-veiledning
VARIANTanskrevet
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet anskrive 'skrive opp, føre opp (i regnskap o.l.)', fra tysk anschreiben, sammensatt av an og schreiben 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
i forbindelser med adverb
 med en bestemt posisjon i noens aktelse
; likt eller ansett (på en bestemt måte)
EKSEMPLER
  • være godt, høyt, vel anskreven (hos noen)
  • være dårlig, ille anskreven
SITATER
  • jeg troede dog ikke, at jeg var så godt anskreven her
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 328)
  • De ved at norske piger staar høit anskrevne paa markedet
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 411 1914)
  • han kunde glæde sig ved at være vel anskreven blandt sine medborgere
     (A-magasinet 28.04.1927/4)
     | fra artikkelen «Friedrich Christian Bøschen»
  • en meget vel anskrevet, undersøkende journalist
     (Aftenposten 08.12.1995/16)
  • Norge [var] godt anskrevet i Nato
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)