merke - Det Norske Akademis ordbok

merke

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; merket, merker

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

merket

ubestemt form flertall

merker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[mæ`rkə]

ETYMOLOGI

av norrønt merki, avledet av mark 'grensemerke', se mark

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

(påført) tegn med en bestemt mening (f.eks. for å fremheve, avgrense eller gjøre gjenkjennelig)

1.1

signatur som en skribent bruker i stedet for virkelig navn

; pseudonym

1.2

gjenstand som gjør tjeneste som merke, kjennetegn

1.3

iøynefallende punkt i terrenget som tjener til orientering e.l.

noe som tyder på noe

; tegn

; symptom

sted, punkt på en gjenstand e.l. som (som følge av ytre påvirkning) skiller seg merkbart ut

3.1

overført

varig preg

om eldre forhold, arkaiserende

stridsfane

; banner

handel

vareslag

; varemerke

medalje, knapp, nål e.l. som bevis på en bestemt type innsats eller ferdighet

6.1

knapp, nål e.l. som tegn på engasjement

(påført) tegn med en bestemt mening (f.eks. for å fremheve, avgrense eller gjøre gjenkjennelig)

| jf. bumerke

EKSEMPLER

klippe merker i saueører
brenne merke i noe
sette et merke med blyanten
tollvesenet hadde satt sitt merke på pakken

| stempel
det var satt opp merker på de steder hvor isen var usikker

SITATER

Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel

(1 Mos 4,15)

| jf. kainsmerke
bibelspråk

vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det

(Åp 16,2)
bibelspråk

Herren selv havde sat sit mærke på mig og kåret mig til at stride forrest for land og rige

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 131 1874)
solen brant et merke på halsen min i Recife

(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
av takknemlighet og respekt skulle de alle få sitt merke på den første trommen han lagde

(Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
han tegnet digre merker i golvet med kritt

(Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller LBK 1993)

UTTRYKK

legge merke til

gi akt på

; bli var

[det har] banket på indgangsdøren; ingen har lagt mærke til det

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 51 1879)
[før hadde jeg] aldrig lagt videre mærke til hende

(Henrik Ibsen Gengangere 120 1881)
du var ikke ved middagsbordet, la’ jeg mærke til

(Henrik Ibsen Når vi døde vågner 83 1899)
flere ganger hadde jeg lagt merke til deg blant alle de besøkende

(Finn Carling Gepardene LBK 1998)

bite seg merke i noe

| bite merke i noe

gi nøye akt på

; notere seg

de hadde bitt seg merke i hva han sa
hun [hadde] bitt seg merke i at jeg hadde fri adgang til Torsen-huset

(Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 65)
en kveld hadde hun sagt noe han hadde bitt seg merke i

(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)

etter alle merker å dømme

se julemerker, solemerke

1.1

signatur som en skribent bruker i stedet for virkelig navn

; pseudonym

EKSEMPEL

hun skriver under merket «Quidam»

1.2

gjenstand som gjør tjeneste som merke, kjennetegn

| jf. bokmerke

1.3

iøynefallende punkt i terrenget som tjener til orientering e.l.

| jf. landemerke, grensemerke

EKSEMPEL

i stedsnavn

Hesnes merke

| jf. sjømerke

SITAT

[kjerringa] saa sig om til ymse kant, som lette hun efter med og merke i tretoppene

(Regine Normann Nye eventyr 40 1926)

noe som tyder på noe

; tegn

; symptom

| jf. værmerke

SITATER

[drukkenskap blant lærdøler] saae jeg ogsaa mærker til paa thinget

(Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842−1847 11 1917)
et merke paa veirforandring

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 46 1897)
når reven gikk over [kull]mila, var mila ferdigbrent. Dette hadde de gjerne til merke

(T. Fretheim et al. Landet gir oss mer enn vi visste 39 Per Bergsvendsen 1941)

sted, punkt på en gjenstand e.l. som (som følge av ytre påvirkning) skiller seg merkbart ut

EKSEMPLER

bordplaten hadde dype merker
hun hadde satt merker etter seg med de skitne støvlene

SITATER

[huset] havde sværtede mærker efter ildebrand paa den tjærede væg

(Amalie Skram Samlede Værker II 226)
[hun hadde] tydelige merker efter fingrene mine på halsen

(Finn Carling Forstenede øyeblikk LBK 2000)
joggesko med hæler som setter merke

(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
rundt midjene har de røde merker etter belter og bukser

(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)

3.1

overført

varig preg

EKSEMPLER

hennes gjerning satte merker i byens utvikling
hun bærer merke av sitt slit

SITATER

[du] fik så tungt et mærke fra vor ulykkes-tid

(Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 147 1874)
den tiden der ude kan De tro har sat sine dybe mærker i hende

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 23 1888)
[det var] først og fremst Dem, som fik sat mærke på mig

(Henrik Ibsen Rosmersholm 89 1886)

| jf. merke (verb)
i byen sto jeg aldri i fare for å komme for nær andre mennesker, sette mitt merke på dem

(Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)

om eldre forhold, arkaiserende

stridsfane

; banner

SITATER

alle bannere og mærker svinger for vinden

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 22 1872)
mange hundrede [har] stillet sig under mit og eders mærke

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 143 1874)
tynt om dit [Hellig Olavs] mærke det blev, dersom i Jorsal vi drev idag

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 85 1870)
den ranke mann [Fridtjof Nansen] med Norges mærke

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 216)
alle har vi tat stilling til [Bjørnsons] merke; snart med ham, snart mot ham

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VIII)

| fra Moltke Moes fortale

handel

vareslag

; varemerke

| jf. merkeklær

EKSEMPLER

tøy av godt merke
et nytt merke
et kjent merke

SITATER

disse sardinene er ikke gode. Du må gå over til et annet merke

(Agnar Mykle Morgen i appelsingult 21 1951)
Martin seg bak rattet i sin nye automobil av merket Peugeot

(Johan Borgen Lillelord 57 1955)
pipa er fransk, nyinnkjøpt i Paris, merke Butz Choquin Capitan

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 20 1985)
en rød silkeskjorte av lekkert merke

(Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)