Det Norske Akademis Ordbok

"tvinge til"

35 treff

  • trostvang

    substantiv tvang i trosspørsmål ...
  • matrospresning

    substantiv det å presse eller tvinge til orlogstjeneste som matros ...
  • presse

    verb tvinge til tjeneste på krigsskip jf. matrospresning ...
  • kuske

    verb (brutalt) tvinge til lydighet ...
  • knekte

    verb tvinge til lydighet ...
  • fradømme

    verb ved dom tvinge til å oppgi, frakjenne ...
  • tyrannisere

    verb regjere som tyrann, behandle egenmektig, hardt og brutalttvinge til å finne seg i ens luner og innfall, herske over, dominere på en negativ måte ...
  • anspenne

    verb spenne, tvinge til full bruk ...
  • betvinge

    verb tvinge til underkastelse, beherske, beherske seg ...
  • nødsage

    verb gjøre nødt (til), jf. nødt ...
  • trimle

    verb trille, rulle over ende, gå, springe som i trillende, rullende bevegelse tvinge til lydighet ...
  • voldtekt

    substantiv det å voldta, tvinge til samleie eller andre seksuelle handlinger (ofte ved bruk av vold eller trusler), jf. overfallsvoldtekt, sovevoldtekt, det å voldta ...
  • age

    verb tvinge til respekt og lydighet, legge bånd på seg ...
  • støye

    verb lage spetakkel, larmende ...
  • smutte

    verb smette, smette, smette, gli, komme (unna), vike (især med øyne, blikk), komme seg, lure seg (vekk, unna) kaste en (flat) stein slik at den spretter bortover vannflaten...
  • lettferdig

    adjektiv ansvarsløs, moralsk løsaktig ...
  • vokter

    substantiv person som vokter, har påtatt seg å vokte (noe(n) for å beskytte, kontrollere e.l.), person som har til yrke å vokte, passe på person(er), dyr i fangens...
  • ensrette

    verb anlegge i samme retning, likerette, gjøre (noen ulike) liketvinge til å underordne eller tilpasse seg et autoritært samfunnssystem, hvor avvikende meninger kneble...
  • påtvinge

    verb tvinge til å finne seg i eller ta i bruk (noe(n) bestemt) ...
  • age

    substantiv respektblandet frykt ...
  • stanse

    verb bli stående, stoppe (under bevegelse, arbeid e.l.), opphøre, gjøre et opphold (på bestemt(e) sted(er)) på en rute, en reise få (eller tvinge) til...
  • voldta

    verb ta, bortføre med vold, tvinge til samleie eller andre seksuelle handlinger (ofte ved bruk av vold eller trusler), undertvinge med brutal (militær) makt(brutalt) ta makt...
  • knele

    verb stille seg eller stå slik at kroppsvekten hviler på ett kne eller på begge knær, slik bevegelse som tegn på tilbedelse eller ydmykhet tvinge i kne, gi e...
  • nøde

    verb ved makt tvinge (til), ved makt eller gjennom omstendighetene, forholdene tvinges (til) overtale (noen) til å ta imot invitasjon eller til å spise eller drikke noe man ser...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • tro

    adjektiv som man trygt kan stole på, som man ikke har sviktet i motsatt troløs, sannsom virkelig svarer til originalen ...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • true

    verb forsøke å skremme, gjøre redd (for oppnå noe), bli rettet (mot for å skremme, gjøre redd), tvinge, virke skremmende tale myndig, strengt til (no...
  • rune

    substantiv bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år, (innskrift med) runer brukt til magi og trolld...
  • flukt

    substantiv det å flykte, (fra)flytting, oppsigelser, utmeldelser e.l. i stort antall (ofte for å oppnå bedre betingelser andre steder) det å fly, flyvetur rask, stadig be...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt