Det Norske Akademis Ordbok

rune

Likt stavede oppslagsord
rune 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; runen, runer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
runen
ubestemt form flertall
runer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rún, i flertall rúnar med grunnbetydning 'hemmelig, religiøs kunnskap; hemmelig, hviskende samtale'; lignende betydning i nyere norsk etter norrønt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især språkvitenskap, filologi
 bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år
1.1 
mest i flertall
 (innskrift med) runer brukt til magi og trolldom
1.2 
overført, mest i flertall
 hemmelige, magiske tegn
2 
overført, mest i flertall
 skrifttegn som minner om runer (fordi de er vanskelige å tyde eller lese eller fordi de tjener til å bevare minnet om en person e.l.)
2.1 
naturlig merke, stripe som minner om runer
2.2 
fin rynke, fure, linje, drag i menneskelig ansikt, skapt av sorger og bekymringer
3 
overført, poetisk
 symbol
; mystisk mening
; gåtefull hemmelighet
; hemmelig, gåtefullt tegn
1 
især språkvitenskap, filologi
 bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år
SITATER
  • Gudrun anede uraad og sendte med runer en advarsel, at de ikke skulde komme
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 222 1899)
  • runene paa en budstikke
     (Andreas Haukland Svik og sverd 120 1926)
  • fra det 4. århundre skal runene være som står på Einangstenen i Valdres – over en gravhaug
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 135 1938)
  • sannsynligheten taler for at det er fra markomannerne runene er nådd oss
     (A-magasinet 01.11.1930/11 Eivind S. Engelstad)
  • stenen … dekkes med en kasse således at runene ikke utsettes for ødeleggelse ved forvitring
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • overført
     
    oldtidens manende rune højt paa [tankefanens] skaft tyder, hvor du [Welhaven] tog din kraft
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 165)
     | noe som er skrevet med slike tegn
UTTRYKK
de eldre runer
den eldre runerekken
de yngre runer
den yngre runerekken
stungne/punkterte runer
runetegn i den yngre runerekken med prikk for å skille mellom to språklyder som gjengis med det samme runetegnet
riste runer
risse inn runetegn
 | jf. riste
risse noens runer
 (med runer som forkortet form av minneruner; jf. uttrykket riste runer)
arkaiserende, overført
 sette et skriftlig minnesmerke, æresminne over noen
; forherlige noens minne i skrift
  • de skrøt av ham [kunstneren] hjemme [i hjemlandet], de ridset hans runer i avhandlinger
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 339)
1.1 
mest i flertall
 (innskrift med) runer brukt til magi og trolldom
SITATER
  • hun bandt den atter, som ved magt af hemmelige runer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 82)
  • Oden ene ondt alt volder – bar mellem frænder feidens runer
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 161 1899)
  • hvem ved, om ikke den trolddomskyndige Gunhild i sine runer har læst, at du skal føde en søn
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 8 1899)
UTTRYKK
kaste runer (på/etter/over noen)
 (grunnbetydning 'kaste gjenstand med runer etter, på noen som man ønsker å skade eller tvinge til å handle etter ens vilje ved hjelp av runenes trolldomsmakt')
øve trollkunster (for å få noen i sin makt)
  • spøkefullt
     
    jeg [vil] prøve, om jeg kan kaste runer efter Dem
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 60 1896)
  • han kan kaste runer over slekt ledd efter slektledd, tvinge døden i kne og fange evigheten inn
     (Alf Larsen Den kongelige kunst 251 1948)
1.2 
overført, mest i flertall
 hemmelige, magiske tegn
SITAT
  • [sjelen] kræver løsning paa de billedgaader, der staae med runer malte for dens blik
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 111)
UTTRYKK
ha sine runer ute
dialektalt
 forhøre seg i hemmelighet
; bruke trolldomskunster for å erfare noe, spionere
2 
overført, mest i flertall
 skrifttegn som minner om runer (fordi de er vanskelige å tyde eller lese eller fordi de tjener til å bevare minnet om en person e.l.)
SITATER
2.1 
naturlig merke, stripe som minner om runer
SITAT
  • månens runer på sø
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 63 1917)
2.2 
fin rynke, fure, linje, drag i menneskelig ansikt, skapt av sorger og bekymringer
SITATER
  • paa den tause rosenmund er præget tungsinds rune af den skjulte vee
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 235)
  • det ansigt, som livets sorg havde ridset sine smerteligt deilige runer på
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 94 1917)
  • paa panden laa et manddomsværk med rene runer tegnet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 156)
  • jf.
     
    han røker [av pipen] og drager saa hele hans gamle rynkede ansigt staar som en rune
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 51 1917)
3 
overført, poetisk
 symbol
; mystisk mening
; gåtefull hemmelighet
; hemmelig, gåtefullt tegn
EKSEMPEL
  • tale i runer
SITATER