Det Norske Akademis Ordbok

rune

Likt stavede oppslagsord
rune 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; runen, runer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
runen
ubestemt form flertall
runer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra finsk runo 'sang'; trolig fra urnordisk; samme ord som rune
BETYDNING OG BRUK
finsk folkesang (vekselsang av to som sitter overfor hverandre hånd i hånd)
 | jf. runometer