Det Norske Akademis Ordbok

voldtekt

voldtekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; voldtekten, voldtekter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voldtekten
ubestemt form flertall
voldtekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`ltekt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -tekt
BETYDNING OG BRUK
1 
det å voldta
EKSEMPLER
  • bli dømt for voldtekt
  • bli utsatt for voldtekt
  • begå voldtekt mot noen
SITATER
  • en kvinde som blir frugtsommelig ved voldtægt
     (Sigrid Undset Vaaren 196 1914)
  • voldtægt skulde straffes med døden
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 93 1925)
  • to unge menn er tiltalt for ett voldtekstforsøk, som de skal ha vært sammen om, og tre voldtekter
     (Aftenposten 21.11.2017/9)
  • minnene fra voldtekta og konfrontasjonen [med gjerningsmannen] er av samme, tåkete type
     (Kathrine Nedrejord Forbryter og straff 61 2022)
2 
overført
 det å voldta
; voldshandling
SITATER
  • [litteraturen] river ned og hisser til voldtægt paa lov og gode sæder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 130 1895)
  • al hendes uavhængighet skrek mot denne voldtægt av hendes fri vilje
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 102 1915)