Det Norske Akademis Ordbok

trimle

trimle 
verb
Informasjon
BØYNINGtrimlet, trimlet, trimling
preteritum
trimlet
perfektum partisipp
trimlet
verbalsubstantiv
trimling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form trimle, trolig avledet av *trema, beslektet med middelhøytysk tremen 'vakle'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 trille, rulle over ende
; tumle
; stupe
SITATER
  • [gutten] trimler og blir borte i den dype sne
     (Gunnar Reiss-Andersen Solregn 69 1924)
  • det at være til det er at trimle igjennem tomme luften, trin for trin
     (Olaf Bull Oinos og Eros 91 1930)
1.1 
gå, springe som i trillende, rullende bevegelse
SITATER
  • [fruen kom] med sine to børn trimlende foran sig
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 109 1902)
  • de nyfødte [grisene] trimler omkring paa smaa tynde ben
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 42)
  • Daarit sprat frem av stolen, tok lyset som stod og brændte i staken paa bordet, og trimlet rapføtt med det og roten efter utysket
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 128 1922)
2 
foreldet
 tvinge til lydighet
; straffe
SITAT
  • [han] skulde trimles, som det hedder i kunstsproget
     (Theodor Reginald Norske Noveller 1 92 1843)