Det Norske Akademis Ordbok

betvinge

betvinge 
verb
BØYNINGbetvingelse
UTTALE[betvi´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og tvinge; etter middelnedertysk bedwingen; jf. tysk bezwingen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tvinge til underkastelse
EKSEMPEL
  • betvinge et land
SITATER
  • hun gjør det klart for ham hvad lønnen vil bli hvis det lykkes ham å betvinge Rom
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 93 1939)
  • [scenen] viser hvordan fiksjonen betvinger sin forfatter
     (Tove Nilsen Skrivefest LBk 2005)
2 
litterært
 beherske
EKSEMPEL
  • betvinge sine følelser
SITATER
  • alligevel betvang han baade sit sind og sit ansigt
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 249)
  • forstanden og viljen kan og bør betvinge lidenskapene og følelsene
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • [balletten] handler om sorg, men også om betvingelse av sorgen
     (Dagbladet 15.10.1995)
3 
refleksivt litterært
 
betvinge seg
 beherske seg
; legge bånd på seg
SITATER
  • det var, som … noget vilde op i halsen, men han betvang sig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 260)
  • den gamle rabulist og aabenmund holdt paa at vaagne i mig; men saa opdagede jeg vertinden … og jeg betvang mig
     (Arne Garborg Trætte Mænd 68 1891)