Det Norske Akademis Ordbok

"skiller seg ut"

49 treff

  • jomfrusverm

    substantiv bisverm som på ettersommeren skiller seg ut fra en forsverm ...
  • unntagelseseksemplar

    substantiv eksemplar som representerer et unntak jf. unntagelse ...
  • snowboarder

    substantiv person som kjører snowboard ...
  • adferdsavviker

    substantiv person som skiller seg ut ved avvikende adferd ...
  • ikke-bruker

    substantiv person som ikke bruker, ikke benytter seg av noe bestemt til forskjell fra bruker ...
  • kjernerømme

    substantiv rømme, fløte fra kjernen like før smøret skiller seg ut ...
  • fremmedkulturell

    adjektiv som skiller seg ut fra den rådende (etniske) kulturen ...
  • kjerne

    verb sette fløte (eller melk) i bevegelse så fettet skiller seg ut som smør ...
  • merkeløs

    adjektiv som er uten grensemerker eller skillelinjer, som ikke skiller seg ut ...
  • verbform

    substantiv et verbs utseende med tanke på bøyning ...
  • separatist

    substantiv tilhenger, utøver av separatisme, person som skiller seg ut (fra et større kirkesamfunn) og danner et selvstendig kirkesamfunn jf. sekterer, dissenter ...
  • vannlag

    substantiv horisontalt parti i større vannmasse som skiller seg ut, særlig med tanke på temperatur og saltholdighet ...
  • skjold

    substantiv flekk med farge som skiller seg ut fra fargene omkring ...
  • ostemasse

    substantiv masse av kasein og visse andre stoffer som skiller seg ut fra mysen i melken når denne blandes med løype, masse av gjæret melk, myse som skal bli ost ...
  • gåre

    substantiv smal stripe med farge som skiller seg ut fra omgivelsene, årring (i tre) ...
  • klimaarkiv

    substantiv naturfenomen som rommer, gir kunnskap om klima, som f.eks. isbreer eller sedimenter på havbunnen ...
  • spælsau

    substantiv korthalet sau av norsk rase ...
  • solisteri

    det at en utøver i et ensemble (bevisst) skiller seg ut og forstyrrer helhetsvirkningen ...
  • ost

    substantiv fast masse som skiller seg ut fra melk ved oppvarming, næringsmiddel brukt bl.a. som pålegg på brød og fremstilt enten ved løyping, gjæring og p...
  • appellasjon

    substantiv det å appellere, lovregulert kvalitetsbetegnelse for næringsmiddel, især vin, som angir bl.a. opprinnelsessted og produksjonsmetodevare(gruppe) med slik appellasjon...
  • fell

    substantiv tilberedt skinn med hårene på, brukt som overbredsel eller underlag, jf. skinnfell, skifell, pels på levende dyr ...
  • kinne

    verb sette fløte (eller melk) i bevegelse så fettet skiller seg ut som smør, (prøve å) starte motor (som er tung å starte) ...
  • umake

    adjektiv som er den ene av to gjenstander som pleier å danne et par, uten at den andre (tilsvarende) gjenstanden finnes, som ikke danner par med en annen gjenstand av samme slagsom er u...
  • ulykkesbelastet

    adjektiv (over tid) utsatt for ulykker, belastet med ulykker ...
  • avvik

    substantiv det å vike av fra en viss retning, lengde, avstand, vinkel eller verdi som noe avviker med (i forhold til noe annet), det å avvike, være forskjellig (fra)det &arin...
  • bord

    substantiv (ytterste) kant av et stykke tøy som i farge eller mønster skiller seg fra det øvrige, pyntekant eller pyntestripe (generelt), jf. mønsterbord, rand, kan...
  • diskant

    substantiv overstemme, øverste stemme(r), høyre halvdel av tangentinstrument høyt stemmeleie, høyeste del av tonespektrum ...
  • avvike

    verb vike av (fra en bestemt (bevegelses)retning, bane), forsømme være forskjellig (fra)som skiller seg ut (og møter fordømmelse) fra flertallet i samfunnet ...
  • holme

    substantiv stykke land (fjellgrunn) som stikker opp av sjø eller vann (mellomting mellom skjær og (liten) øy) i alminnelighet uten nevneverdig dyrkbar jord og som regel uten ...
  • kalott

    substantiv nettaktig lue (for mann eller kvinne) som baretten er festet til, hodeplagg for menn, i form av en tettsittende pull uten skygge, øverste del av hodet, øverste del av...
  • hederlig

    adjektiv (høyt) ansett, som tjener noen til ære, redelig, skikkelig ...
  • svale

    substantiv fugl i svalefamilien, jf. låvesvale, sandsvale, taksvale, fugl i andre familier med utseende som ligner svale, jf. brakksvale, havsvale, stormsvale, papirfly brettet sammen av...
  • spurv

    substantiv gråspurv, fugl i spurvefamilien, fugl i andre familier i ordenen spurvefugler jf. gulspurv, kornspurv, sivspurv, snøspurv, vierspurv ...
  • unntak

    substantiv det å unnta(s), noe(n) som skiller seg ut fra eller avviker fra regelen, det alminnelige, det normale ...
  • hette

    substantiv hodeplagg som omslutter hodet unntatt ansiktet og ofte er festet i annet plagg, tynt, (mer eller mindre) tettsittende hodeplagg som dekker (tjener til å dekke) hode eller h&arin...
  • prikk

    substantiv liten flekk, lite merke, rund(aktig), bitte liten flekk som skiller seg ut ved sin farge, (mørkfarget) blink i skyteskive, kort morsesignal med form som et punkt, et kort blink...
  • vanlig

    adjektiv som skjer etter vanen, som er sedvane, i regelen som ikke skiller seg utsom forekommer ofte ...
  • lomme

    substantiv flat pose av stoff, fastsydd på innersiden eller yttersiden av klesplagg, mindre rom i koffert, veske, lommebok e.l. jf. bukselomme, jakkelomme, vestlomme, innerlomme, ytterlomm...
  • stripe

    substantiv (tykk) strek, (smalt) belte som i en (over)flate skiller seg ut ved farge eller mønster, (svært) langstrakt, smalt felt, parti (i annen farge enn omgivelsene), smal, lang...
  • gruppe

    substantiv samling av personer, gjenstander eller fenomener som står, befinner seg, er oppstilt, kommet i en slik nærhet av hverandre at de utgjør et hele i forhold til omgive...
  • peke

    verb strekke finger, stokk e.l. (ut i retning av noe man vil henlede oppmerksomheten på), ha retningvise ...
  • dødelig

    adjektiv som en gang må dø, menneske som en gang må dø motsatt udødelig, som forårsaker eller kan forårsake døden, ødeleggendevoldso...
  • nøytral

    adjektiv som er nøytrum, som ikke tar parti for en av flere parter (i krig, kamp, diskusjon), som tilhører en ikke-krigførende makt, som berørte parter i en krig, ...
  • regel

    substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...
  • grå

    adjektiv av farge som ligger mellom hvitt og sort, som mangler naturlig, frisk farge, gråhåret, halvmørk, uklar (på grunn av skyer, tåke e.l.) lite spennende, s...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt