Det Norske Akademis Ordbok

appellasjon

appellasjon 
substantiv
BØYNINGen; appellasjonen, appellasjoner
UTTALE[apelaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin appellatio (genitiv appellationis), verbalsubstantiv til appellare; se appellere; i denne betydningen fra fransk appellation (d’origine contrôlée)
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
 det å appellere
; appell
SITATER
lovregulert kvalitetsbetegnelse for næringsmiddel, især vin, som angir bl.a. opprinnelsessted og produksjonsmetode
SITAT
  • valget falt på en vin med appellasjonen «Premières Côtes de Blaye»
     (Aftenposten 01.11.1988/68)
2.1 
vare(gruppe) med slik appellasjon
SITAT
  • 19 forskjellige appellasjoner har [vinprodusenten] på repertoaret
     (Dagens Næringsliv 14.03.2015/del 2/42)
2.2 
vindistrikt eller -mark som produserer vare(r) med slik appellasjon
SITAT
  • fire kommuner i den sydøstlige del av appellasjonen skiller seg ut som de klart beste
     (vinforum.no 11.11.2011)