Det Norske Akademis Ordbok

hvile

Likt stavede oppslagsord
hvile 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hvilen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hvilen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hvíla; jf. hvil og hvile; jf. formen kvile; jf. også kvile (substantiv, nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1 
ro
; avkobling
; avspenning
EKSEMPLER
  • trenge hvile
  • være i hvile
  • unne seg hvile
  • søke, finne hvile (for sinnet, for øynene)
SITATER
  • kom til meg [Jesus], alle dere som strever og har det tungt, og jeg vil gi dere hvile
     (Matt 11,28)
  • dagen har ingen sol for hende, og natten ingen hvile
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 39 1874)
  • døgnets hverdagsdyst, kveldens hvile
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 230)
  • ingen hvile nu
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 447 1873)
  • dialektalt
     
    huf, disse fruentimmerne! Aldrig faar en sig en kvilens stund for dem
     (Vilhelm Krag Baldevin 107 1925)
  • dialektalt
     
    et helt døgn hadde Sylvbukken nu gått, bare gått, uten kvile, uten mat
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 103 1926)
  • det var en hvile å se på hvite kvinner [etter å ha vært på reise lenge]
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 67 1972)
  • ikke mye til hvile, tenkte jeg, og rettet ryggen
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • [få] den hvilen man trenger
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
UTTRYKK
la hvilen falle på (seg)
litterært
 hvile (etter anstrengelse, arbeid eller daglige rutiner)
; slappe av
  • [dugnadsarbeiderne] dannede smågrupper omkring i græsset og lod hvilen falde på sig
     (Edvard Grieg Artikler og taler 43)
  • sit ned og la hvilen falde paa Dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 34 1907)
  • [man] lot hvile falde paa, sank døsige ned i kurvstolerne
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 219 1919)
  • folk er glad for å kunne sette sig inn i kinolokalet og la hvilen falle på sig – i gode stoler og vakre omgivelser
     (Lindesnes 21.07.1939/2)
  • Lyshovden skoles musikkorps kan ennå ikke la hvilen falle på seg. I morgen samles de til ny prøve
     (Bergens Arbeiderblad 19.06.1975/2/5)
gå til hvile
 | legge seg til hvile
1 
gå i seng
; legge seg for å sove
  • naar jeg lægger mig til hvile, tretten engle om mig staae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 155)
2 
overført
 roe seg
  • når lægger sig til fred og hvile det sorgens hav, fra bunden rørt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 166)
  • det var nyttårsaften, men igjen var landsbyen gått til hvile
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
1.1 
overført
 tilstand etter døden
; dødens ro
EKSEMPEL
  • gå inn til den evige hvile
UTTRYKK
den siste hvile
døden
stede til hvile
 | legge til hvile
litterært
 begrave
  • her blev længst tilhvile lagt den sidste mand og kvinde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 439)
  • den dagen da Nicolai ble stedt til hvile ved Møller kirke
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
finne hvile
finne fred i døden
  • [på graven] stod «Thærie Wiighen» med hvidmalt skrift, samt året, han hvile fant
     (Henrik Ibsen Digte 101 1875)
  • hvor skal jeg selv finne hvile når den tid kommer
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
1.2 
dialektalt
 seng
; leie
SITAT
  • det alderslidte skapet mellem kvilene
     (Olaf Benneche Juvet 123 1928)
2 
det ikke å skulle bære korn eller frukt, ikke å være tilsådd
; det å ligge brakk
 | jf. hvileland
EKSEMPEL
  • plommetrær skal ikke beskjæres når de er i hvile