spurv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spurven, spurver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spurven
ubestemt form flertall
spurver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spurv]
ETYMOLOGI
dansk form spurv, av gammeldansk sparw, sporw, tilsvarer norrønt spǫrr; jf. nynorsk sporv
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil(Matt 10,29; 2011: selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der)
-
dere er mer verd enn mange spurver(Matt 10,31)
-
der hopper en spurv i gaarden, en graa og fornøielig fillebal
-
[presten] sier atte det detter’kke en spurv tel marka uten atte det er Guds vilje
-
spurver føk og hoppet over den gylne møkken etter gardens hester(Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 14 2004)
-
man hører en flokk spurver pipe der de bader seg i støvet
-
ingen spurv faller til jorda uten at Gud vil, heter det. Men mora mi ville ikke at en eneste spurv skulle falle til jorda(Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 66 2024)
UTTRYKK
spurv i tranedans
overført
person som skiller seg ut som underlegen i forsamling
eller situasjon, i f.eks. ferdigheter eller sosial status
-
jeg var ikke lenger spurv i tranedans. Var selv blitt trane
-
jeg var en meget ung spurv i tranedans i denne saken, der toppadvokater fra flere land var involvert(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
skyte spurv med kanon
se kanon