gåre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gåren, gårer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gåren
ubestemt form flertall
gårer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gå:`rə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med gård
BETYDNING OG BRUK
1
smal stripe med farge som skiller seg ut fra omgivelsene
SITATER
-
fjorden laa blygraa med mørke gaarer utpaa
-
små gårer av inntørret svette kriner huden| jf. krine
2
årring (i tre)
SITAT
-
mellem yten og barken er det, at sævjen (safterne) aarlig bevæger sig, hvorpaa den mod høsten danner et nyt trælag, der kaldes en sævjering, aarring, aarvæxt, gaare