Det Norske Akademis Ordbok

solisteri

solisteri
MODERAT BOKMÅLet; solisteriet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
solisteriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[solistəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av solist med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
musikk, nedsettende, sjelden
 det at en utøver i et ensemble (bevisst) skiller seg ut og forstyrrer helhetsvirkningen
; utilbørlig (og ukvalifisert) solospill
SITATER
  • imellem damerne saa er solisteriet (tilgiv mig dette ord) en ødelæggelse af al mulig samstemmighed
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 203)
  • [det er] beundringsverdig hva disse ungguttene alt kan prestere av samspill; ingen stakk seg ut og drev solisteri
     (Østlendingen 01.07.1946/2)
  • en hver av sangerne gikk inn for å lage kor, og ikke bedrive solisteri på kvalitetens bekostning
     (Finnmark Dagblad 28.05.1966/2)