Det Norske Akademis Ordbok

holme

Likt stavede oppslagsord
holme 
substantiv
BØYNINGen; holmen, holmer
UTTALE[hå`lmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt holmi
BETYDNING OG BRUK
1 
stykke land (fjellgrunn) som stikker opp av sjø eller vann (mellomting mellom skjær og (liten) øy) i alminnelighet uten nevneverdig dyrkbar jord og som regel uten bebyggelse
SITATER
  • vi holdt udgangskvæg sammen på en holme tæt under land
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
  • den tykkes vel arm, den norske strand, med træløse holmer i brott og brand
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 185)
  • værslidte holmer
     (Hans E. Kinck Sus 44 1896)
  • holmer og skjær
     (Jonas Lie Faste Forland 105 1899)
  • Kalvskjær … bestod av et halvtsnes holmer
     (A-magasinet 03.01.1931/3 Øvre Richter Frich)
     | fra kriminalnovellen «888136»
  • han hadde seilt her, rodd her, fisket og dorget langs land og bak alle holmer og skjær
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 171 1957)
  • strandstedet lå lunt til i hellingen bak øyer og holmer
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • damen stirret nå og da ut av kuøyet og så gråberg og lave holmer gli forbi
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
dialektalt
 stykke, flekk i jordoverflaten som skiller seg ut fra grunnen omkring, f.eks. et stykke fjellgrunn eller et parti med grunt jordlag som stikker opp i eng eller åker
; gressflekk i en åker eller jordflekk på fjellgrunn
 | jf. åkerholme
2.1 
dialektalt
 stykke av eng, jorde som står uslått og kan brukes til beitemark
 | jf. holmehøy