avvike
verb
MODERAT BOKMÅLavvikelse 
verbalsubstantiv
avvikelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også avvikelse
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, fagspråk
vike av (fra en bestemt (bevegelses)retning, bane)
SITATER
-
[undersøkelsene] stemte overens i, at jeg ikke afveg fra den strake skolevei i gaden
-
den skiføringen som avviker fra bakkens helning(Verdens Gang 01.11.1945/7)
1.1
overført
forsømme
; vike bort fra
SITAT
-
saa jeg ikke afviger fra de pligter, der paalægges mig(Morgenbladet 24.01.1825/2)
2
være forskjellig (fra)
; stride (mot)
EKSEMPEL
-
de to forklaringene avvek sterkt fra hverandre
SITATER
-
«… vel har jeg læst adskillig udaad skulde være begaaet af ham [dvs. Hans Nielsen Hauge] eller hans tilhængere; med ved at erkyndige mig derom …, har jeg erfaret, at fortællingerne derom ere blevne særdeles afvigende fra det virkelig passerede»(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 65 1816)| referat av uttalelse av biskop Peder Olivarius Bugge
-
al moral eller underholdning, der afviger fra Guds lov(Morgenbladet 10.05.1828/2)
-
på en tid, da Deres meninger om de åndelige ting var såre afvigende fra nu
-
på høyeste hold pågår det diplomatiske drøftelser om muligheten av å forsone de avvikende meninger(Verdens Gang 10.08.1946/12)| motstridende, innbyrdes forskjellige
2.1
ofte i presens partisipp
som skiller seg ut (og møter fordømmelse) fra flertallet
i samfunnet
SITAT
-
vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger