MODERAT BOKMÅLgrått, grå
nøytrum
grått
flertall
grå
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
av farge som ligger mellom hvitt og sort
1.2
om hårfarge, især som følge av alderen
1.4
halvmørk, uklar (på grunn av skyer, tåke e.l.)
1
av farge som ligger mellom hvitt og sort
EKSEMPLER
-
grå klær
-
en grå katt
-
grå øyenskygge
SITATER
-
udfor bræer, skred og lier, rakt nedover urder grå
-
du gamle hal med de mure grå
-
vil De se hende i den grå kjole
-
han havde fåt den grå klædning på [fengselsdrakt]
-
vidden graa
-
jeg så at [vinduene] virket litt grå, sa fru Hansen
UTTRYKK
avskjed på grått papir
(etter den tidligere skikk i Hæren å skrive avskjedsbeviset
på grått papir som tegn på misnøye)
plutselig, øyeblikkelig oppsigelse (især etter uenighet)
-
du verden. Avskjed på grått papir. Kunne det virkelig haste så jævlig?
de små grå
substantivert, muntlig
hjernecellene
; hjernen
-
bruke de små grå| tenke
-
de små grå fungerte plutselig slik de skulle
grått vann
-
[det] finnes ingen forbud mot utslipp av grått vann, det vil si vann fra dusj, vask og oppvask(bt.no (Bergens Tidende) 06.07.2012)
grå stær
se stær
i mørket er alle katter grå
se katt
grå eminense
se eminense
1.1
især om ansikt(sfarge)
som mangler naturlig, frisk farge
; fargeløs
; gusten
EKSEMPEL
-
han var grå i huden
SITATER
-
han saa daarlig ud. Sort omkring øinene, og graa i ansigtet(Amalie Skram Samlede Værker II 541)
-
hun var, Gud bedre det, mager og grå som fattigfolks børn er flest
1.2
om hårfarge, især som følge av alderen
EKSEMPLER
-
han fikk grått hår allerede som førtiåring
-
han er grå ved tinningene
SITATER
-
hans nakke bøjed sig, gråt blev hans hår
-
vi blir beskedne, når hårene blir grå
-
det kortklipte håret var tett og uten grå tegn
-
rådmannen sitter der, med åpen kroppsholdning, i sitt sedvanlige grå tøy, med sitt gråe hår(Arendals Tidende 30.04.2010)
UTTRYKK
sette grå hår i hodet på noen
overført
stadig skape bekymringer hos noen
-
uhyggelige sager, som gav mig grå hår før tiden
-
en serie med eksentriske betingelser, som virkelig ville sette grå hår i hodet på mine to døtre
1.3
om person
gråhåret
EKSEMPEL
-
en gammel og grå gubbe
SITATER
-
herr prinsen er også bleven grå siden sidst
-
ægtefolk sad af slid der graa
1.4
halvmørk, uklar (på grunn av skyer, tåke e.l.)
EKSEMPLER
-
været var grått
-
grå himmel
SITATER
-
martses fattige og graae [dager]
-
jf.før var gåden svart; nu tykkes den grå
-
nu jeg står, hvor gråt det kvælder
-
alt er gråt og dulgt i tågen
-
jf.en fjern og graa lyd
UTTRYKK
den grå oldtid
den fjerne fortid (oldtid) som fremstår uklar og tåkete
for etterverdenen
2
overført
lite spennende
; ensformig
; kjedelig
; trist
EKSEMPEL
-
etter ferien var det tilbake til den grå hverdagen
SITATER
-
det graa skoleliv i tvang og ensformighed
-
lad os ikke tænke, at livet her skal blive endnu graaere og tristere
-
[humøret var] graat
-
det var blit graat og ensomt for ham
-
[fruenes] fængslende sider udfoldede sig ikke paa Persroa [pensjonat], der blev de til en graa masse
-
vi er en grå og lavmælt flok, som alle vegne vasser
-
litt humør og livsmot inn i all denne grå hverdagen
-
et graat tungsind fik magt over ham(Johan Bojer Samlede verker I 223)
-
han kjente seg grå i kroppen| slapp
-
det er i dagens situasjon temmelig grått på de fleste markeder(Morgenbladet 1983/184/6/4)| dødt, ulønnsomt
-
ungdomstiden skal være noe mer enn bare en umerkelig overgang til en grå og kjedelig voksentilværelse(Thomas Lundbo Synkere og svevere 37 2010)
UTTRYKK
grå mus
muntlig
kvinne som er kjedelig i fremtoning (og væremåte)
; kvinne som ikke skiller seg ut (i positiv forstand)
-
hun følte seg som en grå mus i dette selskapet
-
Emma dro diskret fram lipglossen og ga leppene et strøk bringebærrødt … dette var definitivt ikke stedet for grå mus(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
3
overført, om noe som befinner seg
mellom avgrensede ytterpunkter
UTTRYKK
grå sone
sone, situasjon mellom to eller flere stater eller maktgrupper
-
mellom dette område og det område russerne patruljerer er det altså en slags «grå sone», et «ingenmannsland» i luftterritoriet(Dagbladet 1970/131/6/2)
-
jf.Regjeringen … vurderer muligheten for å opprette en grå sone i grenseområdet(Aftenposten 1976/149/1/3)| Barentshavet
-
Titos Balkan-stat i militærblokkens «grå sone»(Aftenposten 1980/43/4/5)
grått område
(etter engelsk grey area)
sone, situasjon som befinner seg mellom definerte kategorier
uten å falle inn under dem
-
Sovjetunionen vil ekspandere på et nivå som ligger mellom formell krig og formell fred, det [NN] kaller et «grått område»(Arbeiderbladet 1970/243/5/2)
grått vann
se gråvann
3.1
handel
som foregår utenom eller på kanten av loven, især med
hensyn til beskatning
; lyssky
EKSEMPLER
-
grå økonomi
-
grått arbeid
SITATER
-
pengene er i stor utstrekning «grå» midler som ikke er oppført i selvangivelser eller registrert på annen måte(Dagbladet 1974/23/1/6–7)
-
det grå arbeidsmarked strekker seg over hele Vest-Europa(Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1976/2/5/2)
-
privat handel og håndverk er en annen grå sektor på kanten av loven
-
grå arbeidskraft i Norge(Programbladet 1978/7/28/3)| i forbindelse med oljeindustrien
-
et privat lovforslag om å legalisere hva han [stortingsmannen] velger å kalle «grått» arbeid(Morgenbladet 1988/222/1/1)
UTTRYKK
det grå marked
(etter engelsk grey market)
kapitalmarked utenom de vanlige institusjonene
; det uregulerte pengemarked
-
kredittstramningen tvinger låntagerne over i et «grått marked»(Aftenposten 1955/461/8/5–7)
-
«Det grå marked» er et odiøst uttrykk, om enn ikke like odiøst som «svartebørs»(Farmand 1956/14/17/1)
-
renten på «det grå marked» helt oppe i 8–9 prosent(Glåmdalen 1968/231/2/3)
3.2
sjelden, om person
som befatter seg med lyssky økonomisk virksomhet
SITAT
-
de fleste misligheter blir begått av mennesker uten offisiell kriminell bakgrunn. Dette gjelder både de hvite og de grå tyver(Dagbladet 1969/54/8/4)
3.3
sjelden, om stilling, foranstaltning
e.l.
som er av udefinert karakter
; foreløpig
; midlertidig
SITAT
-
offentlige instanser [kan ikke] skalte og valte med såkalte «gråe stillinger» som de vil(Arbeiderbladet 1981/127/7/1)