Det Norske Akademis Ordbok

separatist

separatist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; separatisten, separatister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
separatisten
ubestemt form flertall
separatister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[separati´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av separat med suffikset -ist; jf. fransk séparatiste, tysk Separatist, engelsk separatist; jf. separatisme
BETYDNING OG BRUK
1 
især kirkevesen, politikk
 tilhenger, utøver av separatisme
2 
kirkevesen
 person som skiller seg ut (fra et større kirkesamfunn) og danner et selvstendig kirkesamfunn
 | jf. sekterer, dissenter
SITAT
  • de [startet] i 1606 sitt eget kirkesamfunn, ble separatister
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)