Det Norske Akademis Ordbok

romerriket

61 treff

  • romer-

    sammensetningsledd som har sin opprinnelse i eller er typisk for Romerriket eller byen Roma jf. romerbad, romerrett, romersalat, romertall ...
  • allmuetribun

    substantiv folketribun ...
  • pretorium

    substantiv feltherrens telt i romersk leir, stattholders embetsbolig ...
  • pretur

    substantiv en pretors embete, verdighet ...
  • klassefrende

    substantiv sosialt likestilt person ...
  • propretor

    substantiv stedfortreder for pretor ...
  • atellan

    substantiv (en type) folkekomedie i Romerriket ...
  • tonem

    substantiv ordtone, især med tanke på forholdene i norsk og svensk ...
  • vestromersk

    adjektiv som hører til, omfatter eller skriver seg fra den vestligste av de to delene som Romerriket ble delt i ved Teodosius den stores død i 395 jf. østromersk ...
  • epark

    substantiv befalingsmann, stattholder over provins i den greske delen av Romerriket eller i Bysants, biskop i den ortodokse kirke (i Russland) ...
  • legat

    substantiv utsending fra Roma til en fremmed stat, pavelig diplomatisk utsending jf. nuntius ...
  • klientkonge

    substantiv hersker som er klient under Roma (dvs. keisermakten) og regjerer i et avgrenset område ...
  • østromersk

    adjektiv som gjelder, tilhører, er typisk for den østlige delen av Romerriket (som ble skilt ut som eget keiserrike ved delingen i 395 og gikk under da osmanske tyrkere erobret K...
  • spatha

    substantiv langsverd til forskjell fra gladius ...
  • kristenforfølgelse

    substantiv (systematisk) forfølgelse av kristne jf. jødeforfølgelse ...
  • legionær

    substantiv soldat i romersk legion, soldat i (fremmed)legion ...
  • maktvilje

    substantiv vilje til makt jf. maktbegjær ...
  • limes

    substantiv befestet grense for Romerriket, grense forkortet lim ...
  • skjoldbærer

    substantiv flerårig urt i leppeblomstfamilien med motsatte blad, blå blomster og beger med en tverrstilt kant (skjold) på overleppen, vitenskapelig navn Scutellaria galericula...
  • pretorianer

    substantiv soldat i livgarden til de romerske keisere ...
  • gladius

    substantiv stikkvåpen i form av kortsverd til forskjell fra spatha ...
  • nyplatoniker

    substantiv tilhenger av nyplatonismen ...
  • bondesamfunn

    substantiv samfunn som er preget av bønder og jordbruk ...
  • dominat

    substantiv eneveldig keiserdømme i Romerriket innført av Diokletian jf. prinsipat ...
  • grensepost

    substantiv vaktpost ved landegrense ...
  • pretor

    substantiv høytstående romersk embetsmann som særlig står for ledelsen av rettssaker (og i rang står nærmest konsulene) jf. pretorium ...
  • anakoret

    substantiv eneboer ...
  • menneskeverk

    substantiv verk frembrakt av menneske eller menneskeheten ...
  • proskripsjonsliste

    substantiv (offentlig oppslått) liste over proskriberte ...
  • terme

    substantiv varm kilde, større offentlig badeanlegg i Romerriket eller Hellas i antikken ...
  • gote

    substantiv medlem av en germansk folkestamme som invaderte Romerriket på 400-tallet, gøte, dvs. svenske ...
  • municipium

    substantiv bykommune ...
  • provinsialromersk

    adjektiv som gjelder, er typisk for de provinsielle, fjernere delene av Romerriket ...
  • avar

    substantiv person som tilhørte et mongolsk eller tyrkisk folk som trengte inn i Europa midt på 500-tallet (og ble slått tilbake av Karl den store rundt 800), person som tilh&...
  • gnostisk

    adjektiv som har å gjøre med gnostisisme ...
  • romerrett

    substantiv rett, opprinnelig for byen Roma og siden for Romerriket, utvidet og forbedret særlig gjennom pretorenes virksomhet og den romerske rettsvitenskap, og kodifisert under Justinian ...
  • prefekt

    substantiv høyere befalingsmann eller embetsmann i Romerriket, apostolisk prefekthøyeste embetsmann i et departementpolitimester i Paris ...
  • romerinne

    substantiv kvinnelig innbygger i Romerriket, kvinne fra, kvinnelig innbygger av (det moderne) Roma ...
  • romertid

    substantiv periode hvor Romerriket var den dominerende makten (i et bestemt område), perioden 1–400 e.Kr. (i germanske kulturers historie) ...
  • statsreligion

    substantiv religion som er anerkjent som statens offentlige religion jf. statskirke ...
  • nyplatonisme

    substantiv hellensk filosofisk retning hvis største navn er Plotin (ca. 205–270), som fulgte Platons idélære, men hevdet at ideene ikke har selvstendig eksistens, og at...
  • goter

    substantiv medlem av en germansk folkestamme som invaderte Romerriket på 400-tallet jf. vestgoter og østgoter ...
  • skjebnedrama

    substantiv skuespill, drama som viser den uavvendelige skjebnes makt over menneskelivet, særlig ved å ramme en person med straff for skyld som hviler over ham, henne eller hans, henn...
  • romer

    substantiv innbygger, borger i Romerriket, person fra, innbygger av (det moderne) Roma ...
  • saturnisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Saturn, som er født under planeten Saturns tegn og derfor regnes som dyster, egenrådig, tverr, som hører til (den mytologiske) gullald...
  • vestkirke

    substantiv kirke, del av kristenheten som har (hatt) sitt viktigste senter og sin største utbredelse i de områder som utgjorde den vestlige del av Romerriket, den del av kirken og ...
  • uavlatelig

    adjektiv som foregår, fortsetter uten avlatelse, uten å opphøre, ustanselig som foregår, inntreffer, viser seg om og om igjen ...
  • emansipere

    verb frigjøre (et barn) fra farens myndighet, frigjøre (noen) fra rettslige eller andre samfunnsmessige innskrenkninger i frihet og selvbestemmelsesrett, frigjøre, l...
  • østkirke

    substantiv kirke, del av kristenheten som har (hatt) sitt viktigste senter og sin største utbredelse i de områder som utgjorde den østlige del av Romerriket, den del av kirk...
  • forvanske

    verb fordreie, forfalske (især ytring, tekst e.l.) ...
  • kohort

    substantiv romersk hæravdeling som utgjør 1/10 av en legion, gruppe av personer med en felles faktor, særlig det å være født i samme år, mindre grup...
  • legion

    substantiv hæravdeling på 4000–6000 mann, (uendelig) stort antall, militærkorps av vervede utlendinger, jf. fremmedlegion, svær hærmasse, stor mengde ...
  • sammenføyning

    substantiv måte noe er føyd sammen på, forbindelse mellom deler som er føyd sammen ...
  • senter

    substantiv sentralt område, jf. sentrum, tettbygd sted, strøk som danner et (økonomisk, handelsmessig, administrativt) midtpunkt for et større område, bygnings...
  • utfordre

    verb kreve, som blir krevd sterkt og utvetydig oppfordre (til strid, konkurranse e.l.), provosere (noen) til å reagere, stille krav til ...
  • utmark

    substantiv (helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård, udyrket, ubebodd strekning utenom bygd til forskjell fra innmark, bø, land, landst...
  • akt

    substantiv høytidelig handling, handling, samleie jf. dåpsakt, statsakt, hovedavdeling av et skuespill, jf. mellomakt, naken modellbilde, maleri av naken modell ...
  • latin

    substantiv språk fra Latium (med Roma) som ble det herskende kulturspråket i (den vestlige delen av) Romerriket, brukt i (skriftlig) formidling (særlig i den katolske kirke, i ...
  • religion

    substantiv (organisert) gudsdyrkelse, tro på, lære om, forhold til en eller flere guddommer, jf. kult, kultus, rite; jf. også verdensreligion, naturreligion, åpenbarings...
  • romersk

    adjektiv som gjelder antikkens Roma, romerne eller Romerriket, latinsk, tysk-romersk, som gjelder den katolske kirke eller dens overhode paven, som har sitt sete i Roma, jf. romersk-katols...
  • åk

    substantiv gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (især til okse), byrde, tvang tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtt...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt