Det Norske Akademis Ordbok

forvanske

forvanske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforvansket, forvansket, forvanskning
preteritum
forvansket
perfektum partisipp
forvansket
verbalsubstantiv
forvanskning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårva´nskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form forvanske, av gammeldansk forwandzkæ 'bli svakere, ødelegges', til substantivet vanske 'skade, mangel' eller verbet vanske 'mangle, lide mangel', som tilsvarer norrønt vanski 'skade, mangel'; jf. prefikset for-; se også forvanskning
BETYDNING OG BRUK
fordreie, forfalske (især ytring, tekst e.l.)
EKSEMPLER
  • teksten er forvansket
  • motstanderne forvansket hans uttalelser
SITATER
  • man må ikke faktum så forvanske
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 68 1873)
  • [kvinnene] fordærver og forvansker livet for os!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 107 1896)
  • jeg digtet [menneskeformene] selv, men undertiden tok jeg store avdøde og omformet dem – forvansket dem
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 64)
  • Shakespeare har forvansket og karikert Cæsar, i den grad at det blir helt usannsynlig at denne mannen noensinne skulde bli herre i romerriket
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 142 1939)
  • mesterhåndens strøk og utformning er fullstendig utslettet og forvansket
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 230 1949)
  • den tarvelig ruglete speilflaten … gjenga ansiktene skjeve og forvansket
     (Johan Borgen Lillelord 125 1955)
  • refleksivt
     
    [la oss gå] hjem til dig … der hvor du ikke forvansker dig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 289)
     | hvor du er den du er
  • innskriftene [i billedveven] er blitt forrykket og forvansket
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 13 1976)