Det Norske Akademis Ordbok

epark

epark 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; eparken, eparker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eparken
ubestemt form flertall
eparker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epa´rk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk eparkhos, av epi; se ep-, og arkhos 'hersker'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i antikken
 befalingsmann, stattholder over provins i den greske delen av Romerriket eller i Bysants
2 
religion
 biskop i den ortodokse kirke (i Russland)