emansipere
verb
MODERAT BOKMÅLemansiperte, emansipert, emansipering 
preteritum
emansiperte
perfektum partisipp
emansipert
verbalsubstantiv
emansipering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emansipe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin emancipare, av e, ex 'ut av' og mancipare 'selge, overlate'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i Romerriket
frigjøre (et barn) fra farens myndighet
2
især som verbalsubstantiv
frigjøre (noen) fra rettslige eller andre samfunnsmessige
innskrenkninger i frihet og selvbestemmelsesrett
EKSEMPEL
-
kvinnens, jødenes emansipering
3
refleksivt
emansipere seg
nå sjelden
frigjøre, løsrive seg (fra innflytelse, vane e.l.)
EKSEMPLER
-
han har mer og mer emansipert seg fra sine utenlandske forbilder
-
emansipere seg fra fordommer
SITATER
-
man [hadde] endda ikke … emanciperet sig fra den gamle uskik at lægge veien over bjergryggene istedet for omkring eller gjennem dem(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 513)
-
[Hegel] hadde intet ønske om å emansipere seg fra sannhets- eller verdispørsmålet
3.1
mest spøkefullt, i adjektivisk perfektum
partisipp, ofte substantivert
emansipert
frigjort, ubunden (særlig i forhold til fordommer, hevdvunne
forestillinger e.l.)
SITATER
-
[å kle seg i reformdrakt] er praktisk og sundt, det siger de emanciperte
-
vår far hører til de emansiperte. Han foretrekker å vaske sine skjorter selv