pretor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pretoren, pretorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pretoren
ubestemt form flertall
pretorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre:´tor]
ETYMOLOGI
fra latin praetor 'fører, anfører, styrer', avledet
av praeire 'gå foran'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Romerriket
høytstående romersk embetsmann som særlig står for ledelsen
av rettssaker (og i rang står nærmest konsulene)
| jf. pretorium
SITATER
-
en romersk prætors venskab(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 475)
-
[den romerske skuespilleren] blir avskjediget av den samme pretor som ansatte ham