Det Norske Akademis Ordbok

pretor

pretor 
substantiv
BØYNINGen; pretoren, pretorer
UTTALE[pre:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praetor 'fører, anfører, styrer', avledet av praeire 'gå foran'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Romerriket
 høytstående romersk embetsmann som særlig står for ledelsen av rettssaker (og i rang står nærmest konsulene)
 | jf. pretorium
SITATER
  • en romersk prætors venskab
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 475)
  • [den romerske skuespilleren] blir avskjediget av den samme pretor som ansatte ham
     (Elsbeth Wessel Wien 147 1999)