despotat
substantiv
BØYNINGet; despotatet, despotater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
despotatet
ubestemt form flertall
despotater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[despota:´t]
ETYMOLOGI
fra nylatin despotatus, til gresk despotes, se despot; jf. fransk despotat, tysk Despotat, engelsk despotat
BETYDNING OG BRUK
historie
provins i den østlige del av Romerriket som ble styrt
av greskspråklig regent, fyrste
| jf. despoti
SITAT
-
despotatet i regionen Epiros(Christine Amadou Bysantinerne 36 2025)