Det Norske Akademis Ordbok

utmark

utmark 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og mark
BETYDNING OG BRUK
1 
(helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård
 | til forskjell fra innmark, bø
SITATER
  • hvis en leilending flytter fra en gård og har revet opp fem favner eller mer av gjerdet mellom innmark og utmark, da skal han sette gjerdet opp igjen slik det var
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 120 2024)
  • den lille bæk, der danner skillet mellem byens og godsets udmarker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 133)
  • skjelnegrøfterne mellem udmarken og hjemhagerne
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 212)
  • haven her var en udmark
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 419)
  • [hun gikk opp i skogen og] var kommet litt op i utmarken
     (Sigrid Undset Kransen 171 1920)
  • de havnet i utmarkene og steinrøysene, hvor jorden var for skrinn til å fø folk og fe
     (Richard Herrmann Victoria 130 1987)
  • søknader om motorferdsel i utmark
     (Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
  • en stor, flott velholdt gård med masse utmark
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • [NN] vil ha sauen tilbake i Østerdalen. Den gir utmarken verdi
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 94 2021)
1.1 
udyrket, ubebodd strekning utenom bygd
; ødemark
; villmark
 | jf. ubygd
SITATER
  • [han var] forskrækket ved at se denne besynderlige skikkelse midt i udmarken
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 103 1900)
  • overført
     
    livets ødslige udmark
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 62)
  • [biskopen] forbød å røise slike [udøpte barn] ned i utmarken
     (Norsk kulturhistorie II 339 Sigrid Undset 1939)
  • overført
     
    betitlede løsgjengerne i den fyrstelige utmarken på kontinentet
     (Richard Herrmann Victoria 79 1987)
  • overført
     
    banning er språkets utmarker. Utmarker røktes og pleies ikke, det vil si, det er ingen offentlig eller annen overordnet myndighet som går inn og luker og klipper til, retter og bestemmer
     (Ruth Vatvedt Fjeld Norsk banneordbok 9 2018)
2 
litterært, sjelden
 land, landstrekning langs grense (særlig av Romerriket)
 | jf. mark
SITAT
  • [de romerske keisere] overgav først rikets utmarker
     (Samtiden 1937/555 Einar Woxen)