utmark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
(helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet
og ligger lenger borte fra gård
SITATER
-
hvis en leilending flytter fra en gård og har revet opp fem favner eller mer av gjerdet mellom innmark og utmark, da skal han sette gjerdet opp igjen slik det var(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 120 2024)
-
den lille bæk, der danner skillet mellem byens og godsets udmarker
-
skjelnegrøfterne mellem udmarken og hjemhagerne
-
haven her var en udmark
-
[hun gikk opp i skogen og] var kommet litt op i utmarken
-
de havnet i utmarkene og steinrøysene, hvor jorden var for skrinn til å fø folk og fe
-
søknader om motorferdsel i utmark(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
-
en stor, flott velholdt gård med masse utmark(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
-
[NN] vil ha sauen tilbake i Østerdalen. Den gir utmarken verdi(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 94 2021)
1.1
udyrket, ubebodd strekning utenom bygd
; ødemark
; villmark
| jf. ubygd
SITATER
-
[han var] forskrækket ved at se denne besynderlige skikkelse midt i udmarken
-
overførtlivets ødslige udmark
-
[biskopen] forbød å røise slike [udøpte barn] ned i utmarken
-
overførtbetitlede løsgjengerne i den fyrstelige utmarken på kontinentet
-
overførtbanning er språkets utmarker. Utmarker røktes og pleies ikke, det vil si, det er ingen offentlig eller annen overordnet myndighet som går inn og luker og klipper til, retter og bestemmer(Ruth Vatvedt Fjeld Norsk banneordbok 9 2018)
2
litterært, sjelden
land, landstrekning langs grense (særlig av Romerriket)
| jf. mark
SITAT
-
[de romerske keisere] overgav først rikets utmarker(Samtiden 1937/555 Einar Woxen)