Det Norske Akademis Ordbok

romer

romer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; romeren, romere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romeren
ubestemt form flertall
romere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:´mər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Rom eller Roma med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om antikke forhold
 innbygger, borger i Romerriket
SITATER
  • romersk [kultur gjorde] gallere og lusitaniere til romere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 342)
  • romerne [startet] sin historie med etableringen av byen Roma, selve hjertet i et samlet rike som bredte seg stadig lengre utover
     (Christine Amadou Hva er antikken 25 2017)
2 
person fra, innbygger av (det moderne) Roma
SITAT
  • romeren Mussolini kunne aldri gå så tøylesløst amok i hevnsyke som den hjernebløte Adolf med barten
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 24 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)