Det Norske Akademis Ordbok

goter

goter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; goteren, gotere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
goteren
ubestemt form flertall
gotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt gotnar, gotar; jf. gote og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av en germansk folkestamme som invaderte Romerriket på 400-tallet
 | jf. vestgoter og østgoter
SITATER
  • at det er to forskjellige grene af goternes folk, … den første vestligere, den anden østligere boende, er rimeligt
     (Rudolf Keyser Samlede Afhandlinger 55)
  • [historikeren P.A. Munch mente at] der er to «hovedstammer» i Norden. Den ene kom fra Tyskland til Danmark og Syd-Sverige, det er Goternes folk; den andre kom fra Rusland
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 530 Fredrik Paasche 1932)
  • goternes første store sier over [det romerske] keiserriket var slaget ved Hadrianopel i 378
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 159 1997)