dominus
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:´minos], [do:´minus], [då:´minus]
ETYMOLOGI
fra latin dominus 'herre'
BETYDNING OG BRUK
1
historie, brukt som tittel i antikkens
Roma
øverste leder i dominatet, dvs. det eneveldige keiserdømmet i Romerriket
SITAT
-
[Diokletian] lot seg også titulere som dominus (herre), og det har gitt navnet dominatet til formen for keiserdømme han innførte(Christine Amadou Bysantinerne 19 2025)
2
religiøst språk, teologi, i ærverdig tiltale til eller omtale av Gud eller Jesus
SITATER
-
som lovgivende dominus står han [dvs. Kristus] for oss med veldig oppstrakt høyre [hånd]| sitat av H.P. L’Orange, i beskrivelse av motiv i kirkekunsten
-
fordi Gud åpenbarte seg i Kristus og fordi han alene er dominus, han alene er deus [dvs. gud], kunne ikke keiseren være dominus et deus(Tidsskrift for teologi og kirke 1973/94 Helge Aarflot)
3
foreldet eller arkaiserende, i eldre tid brukt foran tittel eller navn på fremstående person
| jf. herre
SITAT
-
han ville … innskyte alle førselsbønder og pliktarbeideres sak under dominus Jens Friis – borgermester og stiftskriver over Trondhjems Lehn