Det Norske Akademis Ordbok

avar

avar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avaren, avarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avaren
ubestemt form flertall
avarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ava:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til avarisk; jf. tysk Awaren (flertall), fransk avars (flertall)
BETYDNING OG BRUK
1 
person som tilhørte et mongolsk eller tyrkisk folk som trengte inn i Europa midt på 500-tallet (og ble slått tilbake av Karl den store rundt 800)
SITATER
  • Romerriket [var] sterkt trykket av avarerne, et barbarfolk, vel nærmest i slekt med hunerne
     (A-magasinet 04.05.1929/17)
  • [over] den såkalte pannoniske sletten … kom asiatiske horder, hunere, avarer, tyrkere
     (Elsbeth Wessel Wien 27 1999)
2 
person som tilhører et kaukasisk folk i den russiske republikken Dagestan