Det Norske Akademis Ordbok

pretur

pretur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen / et; preturen / preturet, preturer
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
preturen / preturet
ubestemt form flertall
preturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pretu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praetura, avledet av praetor, se pretor
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Romerriket
 en pretors embete, verdighet