østlig - Det Norske Akademis ordbok

østlig

adjektiv

MODERAT BOKMÅLøstlig

nøytrum

østlig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ø`stli]

ETYMOLOGI

avledet av øst (adverb) eller øst (substantiv) med suffikset -lig

BETYDNING OG BRUK

som ligger i, tilhører, er typisk for den delen av noe som ligger (lengst) i øst

; østre

SITATER

[den] østlige del af Kristiansands stift

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 241)
det østlige Rusland

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 150)
den store gamle laaven østligst i gaarden

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 112 1927)
den austligste av sjøene deles av riksgrensa

(Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 106 1979)
industriproletariatet slo seg ned i de nyoppførte gråbeingårdene i byens østlige sentrum

(Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten 108 1992)

1.1

som ligger i, tilhører, er typisk for et land, område som ligger i øst

EKSEMPLER

SITATER

to slags germaner, østlige og vestlige

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 38)
[mønsteret på bordplaten] minner om noe barokt, noe østlig

(Johan B. Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)

1.1.1

historie

som gjelder, tilhører den østlige del av Romerriket

; bysantinsk

| jf. østkirken

SITAT

kirken med hovedsete i Konstantinopel hadde allerede lenge definert seg som ortodoks, rettroende, og i dag er det betegnelsen vi gjerne bruker om den østlige kirken og dens avleggere

(Christine Amadou Bysantinerne 8 2025)

om kurs, retning e.l.

som beveger seg, fører mot øst

EKSEMPEL

SITATER

de gamle legioner under Severus drev barbarerne mere og mere østligt imod floden

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 152 1873)

| østover
isen [var] slet ikke daarlig i retning lidt østlig af nord

(Otto Sverdrup Nyt Land I 120 1903)
først da hun stod på perrongen husket hun hvor motbydelig det var å reise med de østlige t-banene

(Line Baugstø Brist LBK 1994)

2.1

særlig om vind

som kommer fra øst

EKSEMPEL