Det Norske Akademis Ordbok

uavlatelig

uavlatelig 
adjektiv
BØYNINGuavlatelig
UTTALE[uavla:´t(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avlat; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som foregår, fortsetter uten avlatelse, uten å opphøre
; evig
SITAT
  • frost og hete og høst og vår skal uavladelig blive
     (Arnulf Øverland Brød og vin 140 1924)
1.1 
ustanselig
; uavbrutt
; stadig
SITATER
  • hele dager snakker jeg slet ikke. Andre tider uafladelig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 9 1883)
  • han var i uavlatelig bevegelse
     (Nationen 1938/256/53)
  • uavlatelig måtte de være på vakt
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
som foregår, inntreffer, viser seg om og om igjen
; stadig
; ustanselig
SITATER
  • uafladelige prøver
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 221)
  • han kjendte uafladelig paa lommebogen
     (Jonas Lie Gaa paa! 73 1882)
  • hun var … skamfuld ved at ta mot hans uavladelige godhet
     (Sigrid Undset Vaaren 166 1914)
  • [Gud] kunde ikke taale deres ondskap uavladelig
     (Sigrid Undset Husfrue 34 1921)
  • elskoven … tåler ikke ensformighet og krever uavlatelig ny oplevelse
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 74 1939)
  • de uavlatelige referansene til Romerriket som identisk med Mussolinis Italia
     (Christine Amadou Hva er antikken 129 2017)