bysantinist
substantiv
BØYNINGen; bysantinisten, bysantinister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bysantinisten
ubestemt form flertall
bysantinister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bysantini´st]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ist av bysantinsk, til stedsnavnet Byzantium; det latinske navnet på byen Bysants, hovedstaden i den østlige del av Romerriket, senere kalt Konstantinopel,
og i dag kjent som Istanbul
BETYDNING OG BRUK
forsker med Bysants og det bysantinske rikets historie,
religion, språk, kulturhistorie som spesialfelt
SITATER
-
i British Museum traff han [dvs. Harry Fett] … den produktive arkeologen og bysantinisten Ormonde M. Dalton(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 173 2014)
-
Anna Notaras reise og skjebne er basert på samtaler med den fremragende bysantinisten Frederick Lauritzen i Venezia(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 631 2021)
-
den franske bysantinisten Gilbert Dagron(Christine Amadou Bysantinerne 71 2025)