utfordre
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, ofte i passiv
; gjøre nødvendig
SITATER
-
i dette møde bliver ting af vigtighed at afhandle, der vil udfordre alle creditorernes nærværelse(Drammens Tidende 05.05.1818/3)
-
den kyndighed der udfordres for at hævde nogen mening(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 370)
-
i enhver retning af menneskets stræben udfordres altsaa selvkundskab
1.1
i adjektivisk presens partisipp
utfordrende
som blir krevd
; nødvendig
SITAT
-
en juridisk kandidat eller examinat nær de udfordrende akademiske karakterer(Morgenbladet 1946/87/3/6)| sitat fra Morgenbladet 12.04.1846
2
sterkt og utvetydig oppfordre (til strid, konkurranse
e.l.)
EKSEMPEL
-
utfordre til duell
SITATER
-
en virtuos i poesi udfordrer Dem
-
det var lige ved, at de to venner skulde have utfordret hverandre| til duell
-
regjeringen utfordrer til skjerpet sprogstrid(Morgenbladet 1934/82/1/5–6)| egge til, hisse til
UTTRYKK
utfordre skjebnen
gjøre noe risikabelt
; opptre uforsiktig
-
man skal ikke utfordre skjebnen
-
vi skulle utfordre skjebnen, trosse våre sperrer og alle ytre farer(Marita Liabø Mafia LBK 2004)
3
provosere (noen) til å reagere
SITATER
-
han gjorde ikke veien lang hjemover og utfordret ikke faren
-
muntlig, med påvi prøvde å utfordre de borgerlige partiene i valgkampen på hvordan de vil gå fram for å fjerne sexkjøpsforbudet og om dette var noe de hadde tenkt å prioritere(Klassekampen 03.01.2014/7)
4
stille krav til
SITATER
-
da titusener av tilskuere fylte arenaene mens Romerriket fortsatt fantes, var det ikke for å bli utfordret intellektuelt, men for å se blod og sirkus(Simen Ekern Roma LBK 2011)
-
industrialisering, pengeøkonomi og urbanisering utfordret det tradisjonelle jordbruket og livet på landsbygda(Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 71 2010)