municipium
substantiv
BØYNINGet; municipiet, municipier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
municipiet
ubestemt form flertall
municipier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[munisi:´pium]
ETYMOLOGI
fra latin municipium 'by i Italia hvor innbyggerne har fått romersk borgerrett
og kommunalt selvstyre'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om forhold i romerriket
bykommune
SITATER
-
uden for denne [porten] ventede ligvognen. Municipiet havde givet den, og dets tjenere førte
-
de gamle romerske municipier i Frankrig – Arles, Narbonne, Toulouse og i første række Marseille – dannede … bindeleddet mellem Orienten og Vesteuropa