kohort
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kohorten, kohorter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kohorten
ubestemt form flertall
kohorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kohå´rt]
ETYMOLOGI
fra latin cohors (genitiv cohortis) 'inngjerdet
gårdsplass for fe, høns osv.; flokk, skare; avdeling av en legion'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i Romerriket
romersk hæravdeling som utgjør 1/10 av en legion
SITAT
-
ialt 17 større befæstede leire, hver beregnet paa en kohort (omkr. 500 mand)
2
i befolkningsstatistikk
gruppe av personer med en felles faktor, særlig det å
være født i samme år
SITATER
-
de som er født i 1951 [tilhører] kohorten da endringstendensene i familieetablering ble synlige i gjennomsnittlig ekteskaps- og fødealder(Morgenbladet 2012/7/16/1)
-
hukommelsen var like god for 70-åringer i 2015 som for 60-åringene i 2001, noe forskerne dels tilskriver et høyere utdanningsnivå og en sunnere livsstil i de yngste kohortene av eldre(Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 171 2023)
3
mindre gruppe (f.eks. husstand, (del av) skoleklasse)
som kan ha sosial omgang i en tid da man skal holde avstand for å
hindre smitte
SITATER
-
innen en kohort [i barnehagen] kan barn og ansatte omgås normalt, på lik linje som i en husstand(dagbladet.no 15.04.2020)
-
[korona]pandemien har forvist oss til vår private sfære. Vi holder oss på hjemmekontor, i karantene og med vår lille kohort(Aftenposten 24.11.2020/34–35)